NRK Meny
Normal

Kommunene mangler helsepenger

60 prosent av kommunene sier at de i liten grad har penger til å styrke kommunehelsetilbudet, slik regjeringens kommende helsereform legger opp til.
– Kommunene skal få midlene de trenger av staten, lover Senterpartiet.

SAMHANDLINGSREFORMEN

Daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) presenterte samhandlingsreformen for to år siden.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Fra og med neste år skal kommunene få større ansvar for å drive forebyggende helsearbeid blant egne innbyggere. Men dårlig kommuneøkonomi gjør at mange kommuner slår fast at det kan bli vanskelig med dagens kommuneøkonomi. I en undersøkelse NRK har gjennomført blant 267 kommuner sier nesten 60 prosent av ordførerne at de i liten grad har penger til å styrke det lokale helsetilbudet i kommunen.

– Dette forteller meg at regjeringens ambisjoner om bedre helsetjenester lokalt innebærer at økonomien til kommunene må styrkes kraftig. Vi legger til grunn at det skal fullfinansieres, sier interessepolitisk områdedirektør Helge Eide i KS.

Regjeringen har bevilget 580 millioner kroner til samhandlingsprosjekter som skal forbedre helsetilbudet i kommunene i 2011, men NRKs undersøkelse tyder på at kommunene ikke opplever at dette er tilstrekkelig.

Helge Eide, KS

Interessepolitisk områdedirektør Helge Eide i KS.

Foto: KS

Skal fullfinansieres

Detaljene i hva kommunene konkret skal få ansvaret for og hvem som skal betale for hva er fremdeles til behandling i regjeringen. KS mener at det nå haster med en avklaring.

I Senterpartiet er holdningen at staten skal legge pengene som er nødvendige på bordet.

– Dette er ikke noe kommunene kan pålegges med dagens økonomiske situasjon. Det må tilføres mer midler for at kommunene skal styrke sitt helsetilbud, sier helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, Kjersti Toppe.


– Blir reformen fullfinansiert fra statlig side?

– Ja, det er enighet om at alle nye oppgaver kommunene får skal fullfinansieres. Kommunene skal ikke tape penger. Hensikten er at man på sikt skal spare penger ved å unngå at folk blir alvorlig syke og må behandles ved sykehusene, sier Toppe.

Også Tore Hagebakken (Ap), som sitter i Stortingets helse- og omsorgskomite, understreker at staten skal betale.

– Det kan jeg svare ja på. Det er snakk om å flytte penger fra sykehusene til kommunene, sier Hagebakken.

– Kan du utelukke at reformen vil få negative økonomiske konsekvenser for enkeltkommuner?

– Jeg vil ikke gi noen garantier, for det vil være store forskjeller i hvordan kommunene velger å løse dette. Forskjellene er store rundt omkring i landet, og det blir helt feil om vi skal sitte i Oslo og detaljstyre dette, sier Hagebakken, som understreker at mange kommuner allerede har fått penger til å sette i gang samhandlingsprosjekter.

Da samhandlingsreformen ble sendt ut på høring var et av forslagene fra regjeringen at kommunene selv skulle betale deler av sykehusbehandlingen for kommunenes egne innbyggere, og på den måten få et insentiv til å drive forebyggende behandling. Samtidig ville regjeringen overføre 20 prosent av pengene som i dag går til sykehusene direkte til kommunene. Dette forslaget ble møtt med skepsis blant kommunene, fordi man mente det ville innebære en stor risiko for enkeltkommuner – og føre til store administrative utgifter.

Kjersti Toppe (Sp)

Helsepolitisk talsperson og stortingsrepresentant Kjerti Toppe (Sp) lover statlige helsepenger til kommunene.

Foto: Stortinget

– Har dårlig tid

– Det virker som dette skaper litt usikkerhet, men i prinsippet skal man jo gå i balanse om kommunene gjør dette riktig, sier Toppe. Hun understreker allikevel at hun ikke kan forskuttere hvordan regelverket endelig vil se ut før regjeringen legger det frem for Stortinget, noe som trolig vil skje neste fredag.

– Det er ni måneder igjen til reformen skal tre i kraft. Forstår du at kommunene nå er utålmodige?

– Jeg forstår den frustrasjonen. Ni måneder er kort tid, men nå skal regelverket presenteres ganske snart, sier Toppe.

Hun understreker at det ikke er aktuelt med noen utsettelse av reformen.

– Regjeringen er fast innstilt på at vi skal i gang neste år.

KS-direktøren er ikke så sikker på at det blir en enkel oppgave.

– Det er mye som haster her, og det som kanskje haster mest er å få slått fast hva slags finansieringsmodell vi får. Men om vi skal i gang fra januar neste år har vi fryktelig dårlig tid, sier Eide.

Etter det NRK kjenner til blir det nye lovverket lagt frem fredag 8. april.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger