Sengeplasser forsvinner – kommunene kutter

Mens sykehusene legger ned rundt hundre sengeplasser i året, bruker Kommune-Norge færre ressurser på psykisk helse i dag enn for fem år siden.

Forskningsleder Solveig Osborg Ose ved Sintef sier kommunene bruker færre ressurser på psykisk helse.

NETT-TV: Forskningsleder Solveig Osborg Ose ved Sintef sier det satses mindre på psykisk helsearbeid i kommunene i dag enn tidligere. Samtidig får de ansvaret for sykere pasienter.

– Slik situasjonen er nå, har ikke kommunene klart å holde tritt, sier Sintef-forsker Solveig Osborg Ose.

Hun har ledet arbeidet med den ferske rapporten som viser at kommunene aldri har brukt færre ressurser på psykisk helse enn siden kartleggingen startet i 2007.

Artikkelen fortsetter under tabellen:

Kommunale ressuser psykisk helse

Voksenpsykiatri

2007

2008

2009

2010

2011

Endring

Døgnplasser

4746

4557

4433

4332

4194

- 552

Kommunale årsverk

9069*

9627

9392

9492

9326

 - 301**

*Ikke sammenlignbart tallgrunnlag
**Endring 2008-2011
 

 

 

 

 

 

 

Samtidig som færre arbeider med psykisk helse ute i kommunene, fortsetter nedleggelsen av sengeplasser i psykiatrien med uforminsket styrke.

– Kommunene har ikke bygget opp tilsvarende som spesialisthelsetjenesten har bygget ned, bekrefter Ose.

Henger ikke med i svingene

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall døgnplasser er nærmest halvert siden 1990. Fra 2007 til 2011 forsvant 552 sengeplasser i psykiatrien.

Men kommunene klarer ikke styrke den psykiske helseomsorgen i samme tempo som døgnplasser legges ned, viser Sintef-rapporten.

– Liggetiden blir kortere, men man må samtidig bygge opp tilbudet i kommunene, og det er ikke gjort foreløpig, sier Ose.

Her forsvant døgnplassene i psykiatrien 2007 – 2011:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Psykisk syke skrives ut raskere enn før, og mange som tidligere tilbrakte store deler av livet på institusjon blir i økende grad kommunenes ansvar.

Når stadig sykere pasienter skrives ut fra sykehusene, må kommunene bruke store summer på å bygge opp boliger der brukeren har tilsyn og hjelp hele døgnet.

Siden kommunene ikke ansetter flere hender til å gjøre jobben, går fokuset på boliger utover andre tilbud.

– Da blir det færre til å jobbe med dagtilbud, arbeidstrening, helsestasjon og andre tiltak til barn og unge, sier Ose.

Myndighetene: – Det er utfordringer

Kristin Mehre helsedirektoratet

STABIL: Kristin Mehre i Helsedirektoratet legger vekt på at tallene er relativt stabile.

Men Helsedirektoratet avviser at nedgangen gir grunn til bekymring.

– Hvis vi ser dette litt over tid, har det skjedd en stor opptrapping i kommunene, sier fungerende divisjonsdirektør Kristin Mehre.

Hun mener utviklingen de siste fem årene må ses i sammenheng med at Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet for fem år siden. Fra 1999 til 2008 ble det opprettet 4000 nye stillinger til å jobbe med psykisk helsearbeid i kommunene.

– Årsverksinnsatsen er stabil, selv etter at de øremerkede midlene forsvant, sier Mehre.

Men i samme periode har trykket på kommunene økt, påpeker Ose i Sintef.

– Ressursbruken er konstant, og kommunene trenger flere ressurser. Da går det utover noen, sier forskeren.

Fra institusjon til egne hjem

Ose understreker at endringene i psykiatrien bygger på bred internasjonal forskning som viser at det er best for pasientene å få hjelp i nærheten av der de bor.

Psykisk syke skal ikke tilbringe livene sine på institusjon, men lære seg å mestre sin egen hverdag.

Sykehusene skal først og fremst ta seg av akutte kriser. Resten av behandlingen skal så langt det er mulig skje uten at pasientene trenger å være innlagt.

«Erfaringer fra Norge og andre land peker på at behovet for kostbare døgnplasser kan reduseres ved å utvikle gode lokale tjenester, som også er bedre for brukerne,» skriver regjeringa i den nasjonale helse- og omsorgsplanen for 2011–2015.

– Det er ikke primært et økonomisk spørsmål, det er også et faglig spørsmål fordi vi har sett at personer som ligger for lenge på sykehus blir passivisert. For de aller fleste er det best å bo hjemme og få hjelp av kommunen sin, sier Mehre i Helsedirektoratet.

Flytter behandlingen ut

Hun peker på at helseforetakene har bygget ut tilbudene ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) samtidig som de har kuttet sengeplasser. Målet er at pasienter skal bosettes i kommunene, mens de går til behandling hos DPS.

De siste fem årene har antall polikliniske konsultasjoner, som psykologtimer og gruppeterapi, økt med 18 prosent.

Helseforetakene satser særlig på såkalte ambulante team som driver oppsøkende virksomhet. Målet er at behandlingen i større grad skal foregå på brukernes premisser, utenfor kontoret.

– Vi har hatt en faglig utvikling hvor vi tenker mer på individuelle tilpasninger, og derfor har vi i dag både døgnplasser, dagplasser og ambulante tjenester, sier Mehre.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger