Kommunene står nemlig for 80 prosent av kostnadene knyttet til omsorgen for denne pasientgruppen. Eldrebølgen vil gjøre situasjonen svært krevende.
– Spesielt små distriktskommuner kommer til å brekke nakken hvis vi ikke mobiliserer alle gode krefter og får til et spleiselag med staten, sier ordfører i Stad kommune, Alfred Bjørlo fra Venstre.
Rundt 15 prosent av innbyggerne i kommunen hans er i dag over 70 år. Bjørlo venter en kraftig økning fram mot 2040.
160.000 demente
Dagens samfunnskostnader på grunn av demenssykdom er i rapporten som nå foreligger beregnet til 95 milliarder kroner - altså det halve av hva vi kan vente om et par tiår.
Da er trolig også 160.000 nordmenn rammet av demens. De aller fleste av disse får Alzheimers, som er dødelig og den alvorligste av hjernesykdommene.
I dag anslås at flere enn 80.000 nordmenn er demente, ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen.
– For første gang
Den nye rapporten er utarbeidet av analyse- og rådgivningsselskapet Menon Economics på oppdrag fra bioteknologiselskapet Biogen Norge.
– Det er aldri laget en slik samlet oversikt over de totale samfunnskostnadene knyttet til demens i Norge, sier partner Erland Skogli i Menon, som er overrasket over hvor store de direkte kostnadene er og blir for kommunene.
Menon har beregnet de direkte helsetjenestekostnadene i kommunehelsetjenesten og sykehusene. Dette er også gjort ved tidligere beregninger av hva demenssykdommer koster samfunnet.
Men i tillegg har de tatt for seg kostnader knyttet til tapt arbeid som en følge av sykefravær - både blant dem som er rammet, men også blant pårørende, som ofte trer inn som pleie- og omsorgspersoner.
Videre har de vurdert kostnadene ved den såkalte sykdomsbyrden - det vil si de kostnadene vi som individer blir påført ved at vi er syke og dør for tidlig.
Les også: Fikk demens 43 år gammel: – Nesten som å få en dødsdom
Forskning og penger
Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at beregningene som nå foreligger dessverre gir et realistisk bilde av hva vi kan vente oss i fremtiden.
– Dette forteller oss at demens er dyrt. Sykdommen er forbundet med store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader, sier hun.
– Hva må gjøres?
– Det er bare en ting som kan stoppe demens. Forskning. Vi har gode forskningsmiljøer i Norge, men vi har ikke nok penger. Det forskes ti ganger mer på kreft her i landet. Det gir resultater. Nå må vi legge oss på samme ambisjonsnivå, sier hun, og legger til:
– Regjeringen jobber med en demensplan. Vi håper det følger penger med, at planen vil representere det store gjennombruddet.
Les også: Nobelprisvinnerne får millioner til nytt senter: Skal endelig forske på Alzheimer
Bygger fagmiljøer
Også Stad-ordføreren håper på penger og forskning som gir resultater. I mellomtiden mener han det er viktig å bygge større fagmiljøer i Kommune-Norge.
– Det er det vi gjør i Stad kommune. Vi har åpnet en ny institusjon som er spesielt tilrettelagt for demente. I tillegg skal vi hjelpe flest mulig til å bli boende i eget hjem så lenge som mulig. Et eget team av fagfolk skal også bistå de syke og pårørende. Og så satser vi mye på velferdsteknologi, sier Bjørlo.
Han mener den nye demensrapporten inneholder funn som er rimelig korrekte, og det lover ikke godt for kommunene.
– Men jeg tror vi skal greie det. Hvis vi alle tar et felles løft, slutter Alfred Bjørlo.
Les også: Her kommer Norges første demenslandsby
– Må møtes på tre måter
Helseminister Bent Høie (H) sier demens er en utfordring man må møte på tre ulike måter. Det første han trekker frem er å forebygge.
– Demens er det mulig å forebygge med blant annet å legge til rette for mer fysisk aktivitet, sunnere kosthold og så videre, sier han.
Høie peker videre på å gjøre det lettere å leve med demens i samfunnet og bedre behandling som tiltak. Han legger også til det siste vil kreve en ekstra innsats innenfor forskning, og at hjerneforskning er et satsingsområde for regjeringen.
Om de økonomiske utfordringene sier Høie at kommunene får mer penger etter hvert som det blir flere eldre, og da også flere med demens.
– Men jeg vil også si til kommunene at de kan gjøre mye for at mennesker med demens i større grad kan leve gode liv i deres kommune ved å bli en demensvennlig kommune. Det er en del av regjeringens reform «Leve hele livet» som det er viktig at kommunene følger opp.
