NRK Meny
Normal

– Syria-flyktninger tas lettere i mot

Norske kommuner har åpnet armene for syriske familier på flukt fra krigen. Norsk Organisasjon for Asylsøkere advarer mot at prioriteringen kan gå på bekostning av enslige asylsøkere som allerede har tilbrakt mange år på mottak.

Kvoteflyktninger fra Syria

HÅPER DE KAN BYGGE OPP DET DE MISTET: Talal (far), Safaa (mor), Sima (foran venstre), Abdulatif (bak) og Taim (midten foran) ved sin nye bolig i Sarpsborg, som de fikk i juni. De syriske kvoteflyktningene er glade for å ha kommet til Norge etter mange år på flukt.

Foto: NRK

– Vi var svært utrygge og folk ble drept rundt oss hele tiden. Vi visste aldri om vi ville bli drept neste gang, og holdt oss unna dører og vinduer, forteller den syriske familiefaren Talal og kona Safaa.

Familien på fem kom til Sarpsborg i juni, og er nå godt etablert i boligen, der NRK møter dem. Det er et eldre hus, rett ved en barne- og ungdomsskole.

De forteller om den dramatiske flukten fra huset sitt i byen Homs, som var under beleiring i den pågående krigen i Syria.

Mange år på flukt

Foreldrene og de tre mindre barna flyktet først til kysten. Der ble de heller ikke godt behandlet, og reiste videre til Damaskus, som på det tidspunktet var noe roligere. Etter en tid ble det også utrygt der, og de valgte å flykte videre til Jordan.

– Her jobbet jeg fra tidlig om morgenen til sent på kveld for å livnære familien, og unngå å måtte bo i flyktningleir, sier Talal.

Familien sørget for å registrere seg hos FNs høykommissær for flyktninger i Jordan. Etter to år der kom beskjeden om at de var utpekt som kvoteflyktninger til Norge.

– Det gjorde meg veldig glad. Jeg håper å kunne bygge opp igjen i Norge det jeg mistet i Syria, sier Talal.

Har planer for 700 av 1000

Norge har forpliktet seg til å ta imot 1000 syriske flyktninger gjennom FN-systemet i år.

Så langt er tre hundre av de tusen syriske kvoteflyktningene som har kommet, bosatt i norske kommuner. Det er gjort avtaler med enkeltkommuner om å plassere de neste fire hundre, og ytterligere tre hundre står for tur.

Flyktningene velges ut av FNs høykommissær for flyktninger i det landet de oppholder seg i, men intervjues også av norske myndigheter.

Både Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), Utlendingsdirektoratet (UDI), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og Politiets utlendingsenhet (PU) er på plass i Jordan, Libanon og Tyrkia for å kartlegge de flyktningene som skal komme til Norge.

– Det handler om å vite hvem de er, hvor de kommer fra, yrkesbakgrunn og helsemessige forhold, sier assisterende regiondirektør i IMDI, Bente Blytt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jente skadd i Syria-krigen

SIVILE I KRYSSILDEN: En redningsarbeider bærer en såret jente etter at de syriske myndighetene bombet Aleppo i Syria 27. juli 2014. Samme dag ble Aleppo også beskutt av militanten grupper, ifølge menneskerettighetskaktivistene i Syrian Obervatory for Human Rights.

Foto: ZEIN AL-RIFAI / Afp

– Mer villighet til å ta imot syriske familier

Flyktningene fra Syria må tas imot når de er klare for utreise, slik at norske kommuner må snu seg rundt når beskjeden kommer.

Norske kommuner har ifølge IMDI vært veldig positive til å ta imot syriske flyktninger. Bente Blytt tror det skyldes at dette er mennesker med et umiddelbart beskyttelsesbehov.

– Vi ser de sterke bildene fra Syria hele tiden, og vi får rapporter om de store flyktninggruppene i nabolandene. Det gjør nok inntrykk. Samtidig er dette ofte familier, som kan være enklere å bosette enn enslige asylsøkere, som det sitter mange av i mottakene, sier Blytt.

Ann-Magrit Austenå

Ann-Magrit Austenå i Noas er ikke overrasket over at norske kommuner er positive til å ta imot de syriske kvoteflyktningene. Hun synes det er bra, men uroer seg for at det vil gå på bekostning av de som har sittet på asylmottak i mange år.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Generalsekretær i Noas, Ann-Magrit Austenå, bekrefter at de i flere år har sett at kommuner i større grad åpner for familier enn for enslige asylsøkere.

– Jeg er ikke overrasket over at det er stor vilje til samarbeid for å få løsninger for syriske flyktninger. Jeg tror det er få i Norge som ikke er berørt av rapportene og situasjonen og flyktninger fra Syria, og omfanget av flyktningekatastrofen.

– Noen kommuner er på jakt etter familier fordi det bidrar til å holde elevtallet oppe, slik at de kan beholde skoler, og at de er lettere å integrere gjennom aktiviteter knyttet til barna, sier Austenå til NRK.

– Enslige, mannlige asylsøkere blir tapere

Det er kommunene som selv avgjør hvor mange og hvem av flyktningene de er beredt til å ta imot. Det mener Noas kan være problematisk.

– Så lenge det er slik, så er det de enslige, mannlige asylsøkerne som kommer til å betale for det, mener Austenå.

Hun sier enslige asylsøkere som blir værende på asylmottak over lengre tid svært ofte utvikler depressive reaksjoner, og at både de og det norske samfunnet taper på at det tar lang tid å bosette dem.

– Av hensyn til barna, så er det selvfølgelig viktig at familier kommer i gang med et mest mulig normalt liv så raskt som mulig, men det er en del enslige som blir dårligere og dårligere i stand til å ta vare på seg selv, dess lenger de blir sittende passive i mottak.

– Det er veldig viktig at Solveig Horne, som er statsråden med ansvar for bosetting, og Regjeringa møter det kommunene mener er problematisk med bosetting av de ulike asylsøkerne med passende tiltak og fleksible løsninger, sier Noas´ generalsekretær.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Kvoteflyktninger fra Syria får opplæring i norsk kultur.

SE VIDEO: Kvoteflyktninger fra Syria får opplæring i norsk kultur i Libanon.

Kommer rett fra krigen

Sarpsborg kommune fikk i slutten av april beskjed om at den syriske familien på fem skulle bosettes fra midten av juni. Dermed måtte NAV handle raskt og skaffe en egnet bolig.

– Vi har gode kontakter ut i boligmarkedet og lager leieavtaler med boligeiere. I dette tilfellet var det en boligeier som meldte at han hadde et ledig hus i utkanten av byen, forteller Rohan Christopher, flyktningekonsulet ved NAV Sarpsborg.

Samtidig gir kvoteflyktningene mer arbeid for kommunene, ifølge NAV, fordi de kommer rett fra konfliktsoner, nesten uforberedt på det norske samfunnet som møter den.

– De kan ikke språket, kjenner ingen her, vet lite om hvordan samfunnet fungerer, og det krever veldig mye av kommunen i startfasen, sier Christopher.

Asylsøkere som kommer fra mottak har normalt vært i Norge en stund før de bosettes. Likevel er altså kommunene positive til å ta utfordringen.

– De har gjerne ingen familiemedlemmer eller andre de kjenner her i kommunen. Da er det vi i kommunen som må hjelpe til med at de skal få et normalt liv fra første stund. Kvoteflyktninger har også større helsemessige oppfølgingsbehov og det er ikke alltid kommunen får god nok informasjon om deres helsetilstand, sier han til NRK.

Syria

Noen sivile i syria forsøker å finne gjenstander som kan brukes etter at store deler av hjemmet deres er bombet sønder og sammen.

Foto: STRINGER / Reuters


Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger