Store fattigdoms-forskjeller blant innvandrere fra naboland

– Vi ser at noen grupper blir værende i lavinntektsgruppen i lang tid, selv om de bor lenge i Norge, sier Mads Ivar Kirkeberg i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Blant dem er personer med bakgrunn fra Somalia. I somaliske familier hvor hovedforsørgeren har bodd i Norge i tre år, lever 90 prosent av barna i fattigdom.

Når hovedforsørgeren har bodd i Norge i minst ti år, har andelen fattige somaliske barn sunket, men bare til 70 prosent.

Til sammenligning kan vi se på personer fra naboen Eritrea.

I de tilfellene hvor husholdningens hovedforsørger har bodd i Norge i tre år, vokser også i denne gruppen 90 prosent av barna opp i fattigdom i Norge.

Men til stor forskjell fra dem med somalisk bakgrunn, har andelen fattige eritreiske barn sunket til knappe 17 prosent når hovedforsørgeren har bodd i Norge i ti år eller mer.

– Eritreere er mer selvberget og mindre avhengig av økonomiske stønader, sier Kirkeberg.

Også innvandrere fra nabolandet Etiopia kommer seg langt raskere ut av tilværelsen i fattigdom i Norge enn somaliere.

Fafo-leder Tone Fløtten sier at norsksomaliere er den gruppen hvor det er færrest kvinner som jobber.

– Det har stor betydning for at disse familiene havner under den norske fattigdomsgrensen. I tillegg har de også mange barn og er store familier, sier Fløtten.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

– Ofte bare én som jobber

Innvandrerbarn utgjør nå halvparten av alle barn under 18 år som vokser opp i fattigdom i Norge.

Det til tross for at det bare er 11 prosent av alle barn her i landet som har innvandrerbakgrunn. De er altså sterkt overrepresentert blant de fattige.

– Jeg tror den viktigste forklaringen er at dette er familier som gjerne bare har én inntektstaker, som også ofte tjener lite. Det høye velstandsnivået i Norge henger sammen med at det er mange toinntektsfamilier som gjelder. Dermed blir de familiene hvor bare én forsørger jobber, hengende etter, sier Fløtten.

– Når de i tillegg ofte har flere barn å forsørge, er det lett å havne under lavinntektsgrensen.

Vanskelig arbeidsmarked

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er 78.200 barn og unge som vokser opp i fattigdom i Norge. Det er en klar økning fra tidligere år, og det er innvandrerbarn som står for nær hele økningen.

Fløtten mener det er grunn til bekymring.

– Det er bekymringsfullt at vi ser at den langvarige fattigdommen i stadig større grad konsentreres i enkelte grupper i befolkningen. Dette bidrar til å skape et mer delt samfunn, og vi risikerer at vi får langvarige problemer med segregasjon, sier hun.

– Utfordringen er at noen grupper blir systematisk hengende etter i velferdsutviklingen, og at de gjør det i mange år.

Dagsavisen skrev i fjor at norsk-somaliere sliter med å få jobb og føler seg ekskludert. Til sammenligning er prosentvis langt flere somaliere i arbeid i Sverige enn i Norge.

– Er problemet at man prøver, men ikke klarer å komme inn på det norske arbeidsmarkedet, eller at man ikke vil?

– Det er sikkert en blanding, men jeg tror de fleste som kan jobbe, ønsker det. for personer som kommer til Norge med dårlig helse, liten eller ingen formalkompetanse og uten å snakke norsk, sier det seg selv at det er en lang vei til det norske arbeidsmarkedet, sier Fløtten.

– I Norge har vi et arbeidsmarked som krever høy formell kompetanse. Det er ikke mange jobber som står og venter på godt voksne somaliske kvinner, uten utdannelse, og som ikke snakker eller leser norsk.

For personer med en slik bakgrunn krever det mye ressurser å komme inn i arbeidslivet, og Fløtten påpeker at en også kan tenke seg at mange har mer enn nok med å komme inn i det norske samfunnet.

– Så må vi ikke underslå at det er noen holdninger som har betydning, og at det blant innvandrede kvinner er dem som mener at det ikke er riktig at kvinner jobber når de har små barn. Det er for øvrig en holdning som også mange norske kvinner forfekter om dagen, sier Fløtten.