NRK Meny
Normal

Kommentar: Klimakrisen

Etter årets kommunevalg har mange kommentatorer pekt på hvordan klimaspørsmålet kokte bort i valgkampens kål i en overraskende grad - selv for pessimister, skriver Halfdan Bleken i denne kommentaren.

Forskningsskipet "Lance" på fersk havis på 80 grader nord, det kan bli et sjeldent syn i fremtiden.

Forskningsskipet 'Lance' på fersk havis på 80 grader nord, det kan bli et sjeldent syn i fremtiden.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Kommentar: Halfdan Bleken
Foto: NRK

De peker også på hvordan velgere som holdt klima for å være dagens viktigste politiske sak, ble tvunget til å lete med lys og lykte etter ”sitt” parti før de gikk til urnene.

Enkelte har også påpekt at handlingslammelsen til et politisk system som vårt, ligger i selve systemet: Hvordan kan politikere som oppnår makt gjennom valg for bare fire år av gangen hanskes med problemstillinger som strekker seg hundrevis av år inn i fremtiden og som krever tilsvarende langsiktig politisk perspektiv?

- Jeg snakker om mediene

La meg trekke frem en annen uheldig side ved vårt system som påvirker opinionen – velgerne - på en negativ måte i slike langsiktige spørsmål, og som dermed er med på å fjerne fokus fra problemene, også politisk. Jeg snakker om mediene.

Etter at klima kom opp med full tyngde med FNs klimapanels rapport i februar, har denne problemstillingen, som ikke er en problemstilling, men et meget alvorlig varsko som anerkjennes bredt vitenskapelig og av et bredspektret politisk miljø – dette varskoet har paradoksalt nok bare sporadisk og kun i kortere perioder vært synlig i mediebildet etter i starten å ha vært ”hot news” og svært førstesidestoff.

Dette til tross for at klimaproblemet ifølge forskerne er både vedvarende og så alvorlig at det knapt finnes ord for å uttrykke det.

Polfareren Liv Arnesen med foredrag i anledning at FNs klimapanel la frem sin rapport i februar.

Polfareren Liv Arnesen med foredrag i anledning at FNs klimapanel la frem sin rapport i februar.

Foto: unknown / SCANPIX

Denne uken havnet klimasaken imidlertid på forsidene igjen, etter en lengre periode med stillhet. Årsaken var nye tall og observasjoner fra amerikansk forskning som viser alarmerende avsmeltning av havisen i nord.

Fort stille

Mer alarmerende enn hittil antatt. Etter alt å dømme vil det også denne gangen fort bli stille igjen rundt klimasaken før det igjen skjer noe nytt. For mediene og journalistikken arbeider etter det såkalte nyhetsprinsippet, der man alltid spør: Har det skjedd noe nytt, hva er nytt? Og dét er ikke et prinsipp som er oppfunnet av en medieprofessor.

Nyhetsprinsippet er et dypt menneskelig prinsipp, og hungeren etter nyheter, selve nysgjerrigheten, har eksistert minst like lenge som et leirbål har brent på jorden. Derfor er nyhetsprinsippet det styrende i mediene, slik det har vært det for alle andre fortellere og budbringere gjennom tidene.

I vår konkrete sak betyr det at uansett hvor alvorlig og viktig saken er, så har den ikke noen plass i nyhetsbildet når den ikke lenger er nettopp, ny. Dette selv om alle i systemet, i mediene, anerkjenner viktigheten av informasjonen og selv om enkelte redaktører og journalister er seg sitt samfunnsansvar så bevisste at de til en viss grad er villige til å bryte med slike journalistiske prinsipper.

Aftenposten

Slik som Aftenposten som faktisk har latt sin utrettelige miljøjournalist Ole Mathismoen komme på trykk med klimastoff med nokså jevne mellomrom gjennom dette året. Dette med en kulminajson denne uken der han fikk mer spalteplass enn på lenge da han tynet den amerikanske israpporten til det ytterste over fire sider på torsdag med oppfølging på fredag

Men selv for Mathismoen fins det en grense: For Aftenposten kan ikke trykke den samme artikkelen om og om igjen.

Så jeg vil anta at Mathismoen har kokt i lange perioder de siste månedene på sitt kontor i Oslo i bevisstheten om at når klima ikke omtales i mediene lener både publikum og politikere seg tilbake med en følelse av at det nok ikke kan ha vært så alvorlig med klimaet som vi først trodde, og at mediene sikkert som vanlig hausset opp saken og overdrev den i sin sensasjonshunger.

Eksempelet med mediedekningen av klima de siste dagene bekrefter altså bare poenget om at hvis klimasaken skal holdes varm i mediene, er det nesten å håpe at det går dramatisk verre enn fryktet.

Klimaflyktninger på vei

Det verste som kan skje er at det bare fortsetter å være ille. I lengden vil dét, etter det FNs eksperter sier, ikke være noe problem. Det vil ikke fortsette å være bare ille. Men da vil ekspertenes varsko ha blitt virkelighet og de hundretalls millioner klimaflyktninger som man har regnet seg frem til i rapportene, vil allerede være på vei og på leting etter nye bosteder.

Hva dét kan føre til i en overbefolket verden, kan vi neppe forestille oss når en desperat kamp for seg og sitt bryter ut. En kamp for landområder og ressurser på en jord der det ikke lenger er noe ubrukt land å flytte til.

Da kan vi bare frykte at et moderne humanistisk samfunn viser seg å være mest et ferniss av kultur som dekker over noe vi helst ikke vil tenke på. Nemlig rå overlevelsesvilje og det det fører med seg. Noe vi forøvrig foreløpig har råd til å kalle umenneskelighet, men som i en slik situasjon vil vise seg å være det det stikk motsatte. Det mest menneskelige av alt.

Kopreitan

Og når det gjelder selve kampen som vi da står overfor, blir den ikke med klubber, eller sverd og skjold, men mellom makter med en våpenteknologi som kan feie både venn og fiende vekk fra jordens overflate så å si med et tastetrykk.

At mediene i en slik situasjon vil kjenne sin besøkelsestid, er det ingen tvil om. Da vil det være nyheter nok. Men da er ikke klokken fem på tolv lenger, slik som nå. For å si det slik. 

La meg avslutte dagens preken med tittelen til en bok som kom ut denne uken av Ole Kopreitan, norsk protestbevegelses konge eller nisse gjennom tidene – alt etter hvordan man ser det. ”Det er for sent å være pessimist nå”, heter boken. Det er for sent å være pessimist.

Ole Kopreitan

Ole Kopreitan.

Foto: Johansen, Erik / SCANPIX
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger