NRK Meny
Normal

Stiller politikerne til veggs om Grubbegata

STORTINGET (NRK.no) Hvem hadde det politiske ansvaret for at Grubbegata ikke ble stengt? I dag skal kontrollkomiteen på Stortinget forsøke å finne svaret.

Like før klokken 15.15 fredag ettermiddag 22. juli i fjor kjører en hvit Volkswagen Crafter sakte inn i Grubbegata fra Grensen.

Bak rattet sitter Anders Behring Breivik.

Med en 950 kilo tung hjemmelaget bombe i bagasjen parkerer han utenfor hovedinngangen til Høyblokka. Terroristen går rolig ut av varebilen og forlater stedet i en fluktbil.

Klokken 15.25 eksploderer bomben. Åtte mennesker mister livet.

Tok sju år å stenge gata

Sju år tidligere får den daværende Bondevik 2-regjeringa se en rapport som viser hva som kan skje dersom en bilbombe eksploderer utenfor Høyblokka.

Når det gjelder terroranslag mot bygninger har trenden i økende grad vært bruk av bilbomber, hvor kjøretøyet bringes tett opp til angrepsmålet av en selvmordsaksjonist.

Prosjektrapport, «Regjeringens sikkerhet» s. 39, juni 2004

Skrekkscenarioet gir en vekker, og regjeringa bestemmer at Grubbegata må stenges for trafikk.

Men sju år etterpå har ingenting skjedd.

Gata er fortsatt åpen nå Brevik setter sin grusomme plan ut i livet.

Hvem sin skyld var det at gata ikke var stengt?

22. juli-kommisjonen slår fast at det konstitusjonelle
ansvaret for gjennomføringen lå hos Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).

Bombekrateret og hullet gjennom Høyblokka like etter eksplosjonen

ENORME SKADER: Breiviks bombe førte til enorme skader. Her ser du krateret etter bombebilen.

Foto: Espen Naumann

Alle skylder på alle

Allerede i 2004 fikk departementet beskjed om at stengningen av Grubbegata hadde i såkalt «rød kategori» – og i 2005 fikk FAD ekstra penger for å gjennomføre hastetiltakene.

Først vinteren 2011 startet arbeidet med å stenge gata, men på grunn av anleggsarbeid i området rundt, var Grubbegata likevel åpen 22. juli i fjor.

Da kommisjonen forsøkte å finne ut hvordan stengningen kunne ta så lang tid, viste det seg at det hersket tvil om hvem som virkelig holdt i prosjektet. Var det Statsministerens kontor, FAD eller Justisdepartementet? Ulike statsråder og byråkrater ga ulike svar.

Oppsummert er det kommisjonens syn at en manglende erkjennelse av sårbarhet og risiko, et overdrevent hemmelighold samt en tiltakende ansvarspulverisering med overdreven respekt for det konstitusjonelle ansvar er bakenforliggende årsaker til at det 22/7 var mulig å parkere en bombebil utenfor høyblokka.

22. juli-kommisjonens rapport, s. 444

I dag skal kontrollkomiteen borre videre. Målet er å plassere det politiske ansvaret for ansvarspulveriseringen som førte til at sikkerhetstiltakene ikke ble gjennomført.

  • Følg høringene direkte på NRK.no fra kl. 09 fredag

Disse må svare

En rekke politikere og byråkrater skal forklare seg under den tredje høringsdagen om 22. juli. Dette har de sagt om Grubbegata og sikkerhetsprosjektet tidligere:

Representanter fra Oslo kommune

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H), tidligere leder av byutviklingskomiteen Ola Elvestuen (V) og tidligere nestleder Tove Tellevik Dahl (Ap).

Stian Berger Røsland (H)

VISSTE IKKE: Ifølge Stian Berger Røsland (H) ga ikke regjeringa Oslo kommune nok informasjon.

Foto: Simon Skjelbostad Yset / NRK

Byrådet har motsatte seg stengning, fordi de mente Statsbygg ikke hadde «godtgjort en sikkerhetsgevinst som oppveier et så dramatisk permanent tiltak». I ettertid har Røsland sagt til NRK at Oslo kommune manglet viktig informasjon. I oktober 2010 ble det gitt tillatelse til fysiske sperrer, men arbeidet ble ikke igangsatt på grunn av bygningsarbeid i nærliggende gater.

Heidi Grande Røys (SV), statsråd i FAD fra 2005 til 2009

Heidi Grande Røys

UNDERUTVALGET: Heidi Grande Røys ville ta opp saken i underutvalget, men fikk nei.

Foto: Knut Falch / Scanpix

I sin forklaring til 22. juli-kommisjonen sier Røys at hun var «lite påkoblet» sikkerhetsarbeidet i departementet. Hun ble orientert om sikkerhetsprosjektet første gang i november 2005. To år senere var Røys involvert i Grubbegata-spørsmålet for første og siste gang. Oslo kommune hadde sagt nei til stengning, og Røys skrev et brev til statsministeren. Saken ble likevel ikke tatt opp i underutvalget. Hun forsto det slik at resultatet ble at statsråd Karl-Eirik Schøtt Pedersen tok på seg ansvaret å koordinere prosessen med kommunen.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap), statsråd ved Statsministerens kontor

Statsministerens kontor har fått ny stabssjef: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

ANSVAR: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) medgir at SMK blandet seg inn i sikkerhetsprosjektet, men nekter for at de satt med ansvaret.

Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX

Da han startet i jobben som statsråd ved SMK i 2006, var sikkerhetsprosjektet allerede behandlet i regjeringen. Schøtt-Pedersen sier til kommisjonen at det ikke hersket tvil om at FAD hadde det overordnede ansvaret. Da Oslo kommune sa nei til stengning i 2007, valgte SMK å engasjere seg «fordi det var en viktig sak». Han sier saken ikke ble drøftet i underutvalget, fordi det ikke var noen politisk uenighet om at Grubbegata skulle stenges.

Regjeringsråd Nina Frisak, Statsministerens kontor

Nina Frisak, regjeringsråd ved Statsministerens kontor

TID: Regjeringsråd Nina Frisak mente FAD jobbet for sakte.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix
Rigmor Aasrud

PEKER PÅ EMBETSVERKET: Rigmor Aasrud mener det et embetsverkets oppgave å orientere statsråden dersom prosjekter ikke går som de skal.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Det var Frisak som etter terrorangrepet mot New York i 2001 tok initiativ til sikkerhetsprosjektet. I sin forklaring til kommisjonen medgir hun at SMK var bekymret for at FAD ikke prioriterte arbeidet høyt nok. Hun sier SMK «holdt trykk» på saken, men at det aldri var tvil om at FAD hadde ansvaret. Frisak mente også at Justisdepartementet ikke var flinke nok til å følge opp «behovet for beredskapstiltak i departementene».

Karin Moe Røisland, tidligere departementsråd FAD

Hun sier i sin forklaring til kommisjonen at hun alltid har oppfattet ansvarsfordelingen knyttet til sikkerheten i regjeringskvartalet som uklar. Hun trodde SMK eide «det store prosjektet», selv om hun var klar over at FAD satt med det konstitusjonelle ansvaret.

Rigmor Aasrud, statsråd FAD fra 2009

Aasrud sier til 22. juli-kommisjonen at hennes forhold med sikkerhetsprosjektet var «veldig perifert» den første tiden i FAD. Hun var klar over at FAD hadde ansvaret, men forklarer at hun ble «orientert om at var taken care of». Sikkerhetsavdelingen hold til i et annet hus enn resten av FAD, og Aasrud hadde liten kontakt med dem. Hun regnet med at embetsverket sa fra dersom hun trengte å vite noe. Hun forholdt seg kun til sikkerhetsprosjektet i budsjettsammenheng. Videre mente hun at politiet fritt kunne stenge gata hvis de mente trusselsituasjonen tilsa det.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger