– Hadde vi visst hvor mye arbeid det er, hadde vi kanskje tenkt oss om før vi startet for oss selv, sier Marianne Olssøn, Charlotte Holberg Sveinsen og Ingeborg Sørheim.
Lavere nyskapning
Langs landeveien ved Mjøsa, med utsikt til den blinkende innsjøen, gylne åkre og bølgende åser har de skapt arbeidsplasser for seg og mange andre de siste årene.
Kunsthistorikeren Sørheim driver pensjonat, galleri og gårdsbutikk på den gamle familiegården Sveinhaug. Juristen Olssøn driver Hovelsrud gård og historisk hage med salg av grønnsaker, blomster, egenprodusert saft og syltetøy. Skuespilleren Sveinsen driver kafeen Skafferiet, nettbutikk og gårdsbutikk.
Med mellom seks og åtte millioner kroner i omsetning og 25 ansatte i høysesongen, er kafèen en stor turistattraksjon.
Gründerånd trengs. I hjemfylket Hedmark er nyskapningen lavere enn ellers i landet. Men både her og i landet for øvrig er det et problem.
- Les også: Det offentlige er en vanskelig partner
Skyr risiko
Mange kvinner drømmer om å starte egen virksomhet, men bare 30 prosent av gründerne er kvinner, ifølge tall fra SSB.
Færre kvinner enn menn lykkes. Etter ti år har over halvparten av gründerne gitt opp, viser forskning fra analysefirmaet Menon.
– Kvinner satser ofte på næringer hvor det er mindre sannsynlighet for å lykkes, sier forskningsleder Leo Grünfeldt i Menon.
Hans forskning viser at kvinner satser i næringer som er arbeidsintensive, mens menn starter i bransjer hvor man må investere mer og der man kan tjene mer, som innen IT, energi og kommunikasjon.
Kvinner skyr risiko i større grad enn menn, og gir opp fordi inntjeningen ikke står i stil med innsatsen, ifølge Grünfeldt.
Alltinn er tungvint
– Den største utfordringen er å få tid til alt. Det er så mye papirarbeid man må forholde seg til. Så mange tilsyn som skal ha rapporter og svar. Det er uforståelig at ting skal være like komplisert for oss som driver i liten skala som det er for store bedrifter som for eksempel Oslo Plaza, sier Charlotte Sveinsen.
De andre to nikker.
– Særlig er det nye rapporteringssystemet i Alltinn for arbeidsgivere tungvint og arbeidskrevende, sier Olssøn.
– Vi møter et byråkrati som ikke står i forhold til størrelsen på bedriften og et avgiftstrykk som ikke står i forhold til inntjeningen, sier Sørheim.
Fritak for arbeidsgiveravgift
Kvinnene på Helgøya foreslår fritak for arbeidsgiveravgift de første årene.
– Uten en slik avgift vil vi gründere ha større utsikter til å tjene penger og kunne ansette flere i. I stedet for å gi oss en klapp på skulderen opplever vi ofte at det offentlige gir oss utfordringer, sier Sørheim.
En offentlig mentorfunksjon hadde også gjort arbeidshverdagen lettere.
– Da kunne vi ringe døgnet rundt for å få svar på alle de tusen spørsmål vi har, sier de.