Knusende dom for Hurtigruten: Her er feiltrinnene

– Man skulle ikke reist den 17. juli, sier advokat Jan Fougner i Wiersholm, som sammen med DNV GL har ledet granskingen på oppdrag fra Hurtigruten.

Les også: – Mistanke om koronasmitte ble ikke fulgt opp

Totalt 71 personer ble smittet av covid-19 på de to seilasene mellom 17. juli og 31. juli. 42 av dem var i besetningen.

Flere feil allerede i forberedelsene

Dommen er at det allerede i forberedelsene gikk galt.

«Krevende forhold» medførte at en rekke nye aktiviteter skulle gjennomføres på kort tid og med færre ansatte, ifølge rapporten. Det pekes på to punkter:

• Manglende vurdering av risiko for koronasmitte.
• Organiseringen til Hurtigruten.

Rapporten slår fast at konsernledelsen har vært lite involvert i risikostyring av covid-19. Et eksempel på dårlig risikovurdering er at det ikke ble gjennomført spesifikke øvelser for mannskapet.

Fra 6. til 17. juli mønstret MS Roald Amundsen.

I disse elleve dagene ble det 140 meter lange skipet fylt opp, og det skjer samtidig flere brudd. Totalt var det 170 besetningsmedlemmer om bord, med elleve ulike nasjonaliteter.

Konsekvensen har ifølge rapporten vært økt smitterisiko:

• Hurtigruten testet ikke utenlandsk mannskap i Norge.
• Reglene for karantene ble praktisert ulikt internt i Hurtigruten.
• Kun åtte besetningsmedlemmer fikk enelugar.

Dermed ble karantenereglenes krav om enkeltvis innkvartering brutt på begge seilasene, ifølge rapporten.

Seilasene

17. juli seilet MS Roald Amundsen ut fra havn. Funnene i rapporten tyder på uklar arbeidsfordeling og dårlig kommunikasjon.

• Smittemistanken ble ikke fulgt opp, og covid-19-testing ble ikke gjennomført tidsnok.

«Da det under seilas 2 ble avdekket at en passasjer fra seilas 1 hadde fått påvist covid-19, ble ikke passasjerene varslet», står det i rapporten.

• Kommunikasjonen fra skipslegene var dårlig.

Granskerne mener legene vekselvis uttrykte mistanke om smitte og avkreftet mistanke. Skipsledelsen trodde legene fulgte opp og iverksatte nødvendige tiltak

Advokat Fougner i Wiersholm kommer med et eksempel:

– 21. juli konstaterer vi at selv om det i den daglige oppdateringen ikke var oppgitt noen covidrelaterte hendelser, får man likevel lese og høre i samtaler at tre personer er i isolasjon. Isolasjon er noe man bruker når man mistenker smitte. En landansatt som blir orientert om dette beskriver det som et rødt flagg. At tre ansatte er i isolasjon. Hva er dette for noe?

Et annet eksempel advokaten drar frem, viser manglende testing.

– 23. juli skriver den filippinske legen at testene ikke skal gjennomføres. Begrunnelsene er at symptomene er milde og de har reagert positivt på behandling, sier Fougner.

Les også: Filippinske arbeidere: – Ledelsen satte livene våre i fare

Legen skal ha argumentert med at de syke har vært gjennom en test på Filippinene og at det derfor ikke var noen grunn til å teste.

24. juli startet det andre seilaset til MS Roald Amundsen. I perioden som fulgte var fire besetningsmedlemmer i isolasjon, enkelte hadde vært isolert siden det første seilaset.

Fire dager senere kom beskjeden om at en av passasjerene på det første seilaset hadde hatt en positiv koronatest etter hjemkomst. Hjemkommunen til den smittede passasjeren startet smittesporing 29. juli, og mistenkte at vedkommende ble smittet om bord på MS Roald Amundsen.

• Av flere årsaker blir ikke passasjerene på det andre seilaset informert.
• Hurtigruten sendte heller ikke ut pressemelding om smitten.

Pressemelding ble holdt tilbake og rapporten slår fast at kommunikasjonen var preget av et ønske om å avkrefte at smitten kunne knyttes til Roald Amundsen, fremfor å vurdere muligheten for smitte om bord på skipet.

Ved ankomst i Tromsø 31. juli fortsatte feilene.

• Pasienter ble transportert med drosje i stedet for sikker transport.

AMK skal ha tilbudt transport med ambulanse til de syke besetningsmedlemmene, men dette ble avslått.

Også kommunikasjonen ut til myndighetene feilet. Granskerne mener Hurtigruten ikke hadde risikoforståelse i pandemisituasjonen. Samme dag som MS Roald Amundsen la til kai i Tromsø klokka 6 om morgenen, mottok Hurtigruten positive prøvesvar, men krisehåndtering og varsling kom sent i gang.

• Det tok opp til 12 timer før alle passasjerer var varslet

Passasjerer beveget seg fritt i dette tidsrommet, og benyttet fly og andre transportmidler til tross for betydelig smittefare.

31. juli ble til sammen 386 passasjerer satt i karantene etter koronasmitten på de to seilasene på Hurtigruten.

– Beklager

Styreleder i Hurtigruten Group, Trygve Hegnar, sier selskapet har vært opptatt av at ingenting skal skjules, dekkes over eller gjemmes unna.

– Det er mange ting som har gjort at vi har kommet til det punktet vi er i. Det har vært en svikt i systemene våre, og det beklager jeg på vegne av selskapet, sier han.

– Det har fått konsekvenser for passasjerer og ansatte, det er ingen hyggelig situasjon å stå i.

Hegnar understreker at han har full tillit til konsernleder Daniel Skjeldam.