Ni år er gått siden sjette og siste del av storverket «Min Kamp» ble gitt ut. I ettertid har det nesten vært stille rundt Karl Ove Knausgård.
Men nå er han aktuell med romanen «Morgenstjernen».
– Dette er det motsatte av «Min kamp», for her er det mange karakterer som opplever det samme. Her er det forskjellene mellom dem som på en måte driver romanen fremover, at verden ses fra så ulike perspektiver, sier forfatter Karl Ove Knausgård til NRK.
I boken tar han opp de store spørsmålene – om gud, døden og meningen med livet.
– Nå for ikke så lenge siden fikk jeg et barn til, og da tenkte jeg på hvor skjørt livet er, hvor mye som skjer i et liv og hvor uvisst alt er, samtidig som man har en følelse av at man vet hva som skjer. Det finnes noe i det spillet der som jeg er veldig interessert i.
Store deler av boken skrev han i våres i et koronastengt London – der han bor med sin engelske kone, i et hus fullt møblert av dine, mine og våres barn.
Uroen, angsten og usikkerheten som pandemien nøret tak i, er inspirasjonen til hans nye verk.
– Det fantes en slags spenning, en uvisshet. Vi visste ikke hva som skjedde, vi visste ikke hvordan det skulle gå. Den ligger på en måte i grunnen i denne boken, selv om den ikke handler om det.
- Les også: Røff guide til Knausgård-universet
– Til slutt så satte jeg punktum
På to år skrev Knausgård de 3.600 sidene som resulterte i det kritikerroste verket «Min kamp». Nær en halv million bøker har blitt solgt i Norge.
Knausgård var personlig og utleverende i «Min kamp», noe han har fått kritikk for.
– Hadde jeg visst hva som ville skje med «Min kamp» da jeg begynte å skrive den, så ville jeg aldri klart å skrive den, sier Knausgård.
Forfatteren legger likevel ikke skjul på at «Min kamp» kunne vært større enn seks bind.
– Det var som om jeg fant en måte å skrive på. Det var noe jeg undersøkte, som jeg holdt med på i 2 år og som jeg godt kunne fortsatt med. Jeg kunne godt ha skrevet «Min kamp 7», «Min kamp 8», «Min kamp 9».
Men det som ga ham motivasjon til å skrive, tok slutt.
– Det ble på en måte tyngre og tyngre med presset utenfra. Til slutt så satte jeg punktum.
– For det første så var liksom presset om å skrive om virkeligheten så tungt at det ville jeg ikke gjøre igjen. For det andre vil jeg ikke gjenta meg selv, innrømmer Knausgård.
Det er fiksjon, men også personlig
Knausgårds nye og imøtesette roman «Morgenstjernen» er ifølge forfatteren selv noe helt annet enn «Min kamp».
Handlingen i boken finner sted i Norge to dager i august. En ny stjerne dukker opp på himmelen og fanger oppmerksomheten til alle karakterene.
– Det er liksom det nye og ukjente som kommer. Det vi ikke vet hva er, som plutselig står der. Alt dette blir sett gjennom helt vanlige liv til noen mennesker. Så det er mange forskjellige personer som ser dette på forskjellige måter, forteller Knausgård.
– Hva er det det gjør med dem?
– Det skaper en følelse av utrygghet og uvisshet, av ting ute av kontroll, hos noen. Andre bryr seg nesten ikke om det, tenker at det sikkert ikke er farlig. Noen syntes det er veldig vakkert. Noen knytter det til døden.
elt ulikt Knausgårds andre verk veksler romanen mellom mange ulike karakterer, som alle har utspring i forfatteren selv.
– Ingen av karakterene er meg, men alle karakterene har noe av meg i seg. Ingen av episodene er selvopplevde, men kommer fra en eller annen erfaring jeg har.
– Når jeg skriver om Iselin som er ei jente som er 20 år gammel, som er veldig ensom og egentlig alene i verden, så bruker jeg alt jeg har opplevd av ensomhet og alt jeg har tenkt om det i henne. Da blir jeg på en måte henne. Sånn er det også med de andre karakterene.