Hopp til innhold

Klimatoppmøtet gjorde folk mer bekymret

Storbritannias statsminister Boris Johnson kalte klimatoppmøtet i Glasgow for den siste sjansen for menneskeheten. En meningsmåling gjort for NRK viser at nordmenn ikke ble mindre bekymret etter møtet.

Aktivister satte under siste dag av klimatoppmøtet i Glasgow opp gravsteiner på en kirkegård i byen for å vise hva de mener om klimatoppmøtene.

Aktivister satte under siste dag av klimatoppmøtet i Glasgow opp gravsteiner på en kirkegård i byen for å vise hva de mener om klimatoppmøtene. Neste års toppmøtet (COP27) ble beskrevet som nytteløst.

Foto: PAUL ELLIS / AFP

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

På oppdrag for NRK har analysefirmaet Norstat stilt to spørsmål til totalt 1038 personer.

  • Er du kjent med det nylig avholdte klimatoppmøtet i Glasgow?
  • Er du mer eller mindre bekymret for klimaendringene etter klimatoppmøtet?

Hele 85 prosent sier at de kjenner til toppmøtet, noe som er veldig høyt. I den øverste aldersgruppen (80-89 år) svarer utrolige 100 prosent at de kjenner til møtet.

Klimaminister Espen Barth Eide sier at det veldig høye tallet betyr at det er stor interesse for klimaspørsmålene.

– Jeg ser det som veldig positivt at så mange har fått med seg at det var et møte og at det var et viktig møte på dette feltet, sier Eide til NRK.

Veldig få er mindre bekymret

Av de spurte svarte drøyt halvparten – 51 prosent – at de er like bekymret for klimaendringene som de var før toppmøtet.

21 prosent sier de er mer bekymret, mens bare 4 prosent sier at de er mindre bekymret etter to uker med klimamøter i Glasgow.

Seniorforsker ved Cicero, Marianne Aasen, sier til NRK at det ikke er overraskende om bekymringen for klimaendringer går noe opp når temaet får mer oppmerksomhet i media, slik det nok har fått med toppmøtet i Glasgow.

– Det er ikke mulig å si om dette skyldes at folk har blitt minnet på alvoret i klimaendringene gjennom mediedekningen og oppmerksomheten temaet, eller om dette skyldes innholdet i mediedekningen de har fått med seg, eller om det er en kombinasjon av dette, sier Aasen.

Også klimaminister Eide tror oppmerksomheten rundt toppmøtet har bidratt til at flere er blitt mer bekymret.

– Når det er så mye fokus på alvoret i klimaendringene, hvor lite tid vi egentlig har og hvor mye som må gjøres, skjønner jeg godt at det minner folk om alvoret og det gjør dem mer bekymret fordi de tenker mer på det. Det synes ikke jeg er så veldig rart for det er jo grunn til bekymring dersom man ikke får opp farten, sier Eide.

– God grunn til mer bekymring

Truls Gulowsen

– Det er jo ingen grunn til å bli mindre bekymret egentlig, selv om møtet på mange måter gikk bra i forhold til hva man kunne forvente. Så er det jo ingen tvil om at klimaproblemet er veldig langt fra å være løst og det er fortsatt veldig alvorlig. Vi gjør langt fra nok, hverken i Norge eller i resten av verden, sier Truls Gulowsen.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, sier det er god grunn til å bli mer bekymret.

Han mener at media var ganske flinke til å rapportere fra klimatoppmøtet, med mange gode historier som viste hvor alvorlig klimakrisen er.

– At folk da blir mer bekymret over klimaproblemet når man får enda mer ny og oppdatert kunnskap om hvor ille det står til, både med utslippskuttene og med klodens tilstand – det viser at folk er fornuftige og har evnen til å ta til seg mer enn ett problem om gangen, sier han.

Målt etter alder er det de unge som i størst grad sier de er blitt mer bekymret. Hele 36 prosent i aldersgruppen 18–19 år svarer «mer bekymret», mens tilsvarende for den eldste aldersgruppen er 11 prosent.

– Unge mennesker følger med og tar til seg de alvorlige budskapene forskerne kommer med og også blir i økende grad fortvilet om at det går som forferdelig tregt med den politiske responsen, sier Truls Gulowsen.

Mener toppmøtet var en suksess

Klimaminister Espen Barth Eide møtte mandag Alok Sharma, mannen som ledet klimaforhandlingene i Glasgow.

De to sa at toppmøtet lyktes med sitt hovedmål: Samle verden rundt ambisjonen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

– Møtet var i og for seg vellykket som klimatoppmøte betraktet. Det oppnådde de målene som vi som håpet å få ut av det, hadde satt oss, sier Eide.

Samtidig sier han klimaendringene ikke kan løses på et klimamøte.

– De må jo løses i hvert enkelt land og i hver enkel sektor i årene som kommer, sier Eide.

AKTUELT NÅ