Flere tusen brølte for klimaet

Rundt 40 steder landet rundt arrangerte streik fredag, etterfulgt av brøl for klimaet i ettermiddag.

Arrangørene av «Klimabrølet» sier til NRK at de anslår at 30.000 mennesker i hele landet deltok.

Klimabrølet satt seg målet å bli Norges største markering for klimakampen.

Nasjonal koordinator for miljømarkeringen sier at brølet skal symbolisere at klimaet blir tatt på alvor.

Klimabrøl i hele landet

Da klimastreiken for skoleelever ble avsluttet i Oslo i 14-tida tok aksjonen «Klimabrølet» over. Ambisjonen var å samle 100.000 mennesker i Oslo, mellom Stortinget og Slottet.

Politiet anslår overfor NTB at mellom 6000 og 8000 befant seg utenfor Stortinget i forbindelse med brølet.

I hovedstaden startet arrangementet på Youngstorget før demonstrantene gikk i tog til Eidsvolls plass. Der ble det holdt klimaappeller og ett minutts stillhet før forsamlingen bokstavelig talt brølte mot Stortinget.

Det var på forhånd håp om å samle 50.000 totalt andre steder i landet. Byene hadde ulike program, blant annet i Bergen, Kristiansand og Tromsø brølte folk i 16-tida.

Også andre steder som Finse, Fredrikstad, Tønsberg, Alta, Skien og Svalbard hadde planlagt å brøle for klimaet i ettermiddag.

• LES OGSÅ Kan et megabrøl endre norsk klimapolitikk? Martin og titusenvis av andre vil prøve

Vil donere prispengene

– Brølet skal symbolisere at vi tar klimaet skikkelig på alvor. Det er ikke et sint brøl, vi er ikke sure. Men det er et signal om at vi vil ha en trygg verden å leve i og finne tiltak som er i tråd med 1,5-gradersmålet som FN sier vi må oppnå, sier Martin Skadal, nasjonal koordinator for miljømarkeringen.

Penelope Lea fra Miljøagentene var en av dem som talte utenfor Stortinget på aksjonen i Oslo. I fjor vant hun frivillighetsprisen for sitt engasjement.

På scenen annonserte Penelope Lea til stor jubel og applaus, at hun ønsker å gi prispengene hun vant til klimasøksmål Arktis.

I søksmålet skal det avgjøres om regjeringens utdeling av nye oljelisenser i Barentshavet strider mot Grunnlovens miljøparagraf.

– Ingen nye oljelisenser i Barentshavet! ropte hun.

Politisk fravær

Ungdommen som streika i dag risikerer å få fravær dersom de ikke er medlem av en organisasjon som gir gyldig fravær til politisk arbeid. Det vil Elevorganisasjonen nå gjøre noe med informerte de begeistrede elever om fra scenen.

– Du trenger ikke ha et verv for å være engasjert. Vi søker om å stifte vår nye organisasjon «Folkeaksjonen nei til fraværsgrensa». Der kan vi ha så mange styremedlemmer vi vil, sier Edvard Botterli Udnæs, fylkesleder i Elevorganisasjonen Oslo.

Når man er styremedlem i organisasjonen vil det ikke bli ført fravær under kommende klimastreiker, mener elevorganisasjonen.

Fraværsgrensen som ble innført høsten 2016 innebærer at en elev i den videregående skolen ikke kan ha mer enn ti prosent udokumentert fravær i ett fag, da kan eleven risikere å ikke få karakter i faget.

Innstramningen i fraværsreglene har ført til 40 prosent lavere fravær og blir karakterisert som en suksess av kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Støtter klimaskulk

Det er greit at skoleelever streiker for klimasaken svarer over halvparten i en fersk meningsmåling Ipsos har gjort for Dagbladet.

På spørsmålet «Er det greit at elever skulker for å delta på klimademonstrasjon?» svarer 54 prosent «Ja» mens 41 prosent svarer «Nei» og fem prosent svarer «vet ikke».

Kvinner, unge og høyt utdannede er gjennomgående mest positive, med en ja-andel mellom 60 og 70 prosent.

I den eldste delen av befolkningen er det et flertall som vender tommelen ned for det ulovlige fraværet. Blant de over 60 år sier bare fire av ti at det er greit.

Motstand

Byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg, var en av mange som hadde møtt opp utenfor Stortinget.

– De beslutningene vi tar i dag vil ha en stor innvirkning på de unges liv, men de kan ikke stemme og derfor må vi hjelpe med å omsette det engasjementet i handling. Det har vi ansvar for, sier hun.

Men ikke alle er enig med ungdommen om at det er riktig å streike for klima nå. Tidligere Frp, leder Carl I. Hagen mener det ikke er noen grunn til å begrense Co₂ utslippene.

– Det har ikke noe betydning for klima som er nevneverdig. Og hva Norge gjør betyr ingen ting, sier Carl I. Hagen her:

• Les også: Jakten på klimaendringene: Noe er i ferd med å skje med Norge