Slik blir bensin- og dieselprisene hvis Ap får bestemme i klimameldingen

Arbeiderpartiet går inn for å øke CO2-avgiften på bensin og diesel i halv takt i forhold til regjeringens forslag i klimameldingen.

Det er klart etter omfattende diskusjoner innad i Arbeiderpartiet om regjeringens klimaplan for 2021 til 2030.

I klimaplanen foreslår regjeringen at CO2-avgiften skal økes til 2.000 kroner tonnet i 2030. Det er mer enn tre ganger dagens nivå. Men regjeringen åpner også for å skjerme pumpeprisen ved å kompensere gjennom kutt i veibruksavgiften.

Arbeiderpartiets forslag er nå en delvis kompensering, slik at CO2-avgiften på bensin og diesel øker i halv takt.

Mellomposisjon

Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide forklarer at partiet også ser for seg en ikke-lineær opptrappingstakt.

I tillegg skal det ses hen til geografi og avstand.

– Vi vil at opptrappingstakten for diesel og bensin skal være langsommere enn den er for CO2-prisen generelt. I det skal det også ligge en positiv skjevhet til fordel for distriktene, sier Eide til NTB.

– Klimaeffekten blir da halvparten av det den ellers ville vært, men selvfølgelig også mye større enn den ville vært ved null effekt på pumpeprisen. Det er en mellomposisjon, sier han.

Veibruksavgift

Nøyaktig hvordan økt CO2-avgift skal kompenseres, tar Eide ikke stilling til.

Han viser til at det er flere andre avgifter som kan skrus til slik at pumpeprisen øker i halv takt.

De siste årene har regjeringen kompensert for økt CO2-avgift gjennom en reduksjon i veibruksavgiften. Men i klimameldingen, som nå ligger til behandling i Stortinget, har regjeringen ikke tatt stilling til om dette skal fortsette i tida framover.

I klimameldingen påpekes det samtidig at reduksjonen i utslipp av klimagasser isolert sett vil bli rundt 3 millioner tonn lavere hvis økt CO2-avgift kompenseres fullt ut gjennom redusert veibruksavgift, enn hvis denne kompensasjonen droppes.

Mer enn 4 kroner literen

Fremskrittspartiet og Senterpartiet har begge gått inn for at økningen i CO2-avgift på bensin og diesel må kompenseres fullt ut, slik at avgiftsøkningen ikke får noen effekt på pumpeprisen.

Men Senterpartiets forslag har vært å kompensere gjennom kutt i avgiften på biodiesel heller en kutt i veibruksavgiften.

Finansdepartementet har for sin del beregnet at en CO2-avgift på 2.000 kroner isolert sett vil gi en økning i bensinprisen på 4,14 kroner literen og dieselprisen på 4,76 kroner literen fra dagens nivå.

Det er nok til å presse bensin- og dieselprisene opp til rundt 20 kroner literen.

Tror på gulroten

Når Arbeiderpartiet nå velger en mellomposisjon, så handler det ifølge Eide om å unngå å legge en unødvendig tung byrde på dem som fortsatt har behov for bensinbil eller dieselbil.

Men det ligger også en erkjennelse bak om at elbilsalget allerede er i kraftig vekst.

Eide mener elbilpolitikken viser at man kan oppnå vel så mye med gulrot som med pisk.

– Og da slipper du å plage unødvendig de som har en bensin- eller dieselbil som fortsatt vil gå i noen år til. Dette ordner seg, sier han.

MDG: – Trist og overraskende

MDGs representant og leder for partiet, Une Bastholm, er ikke fornøyd med det Ap og Eide har kommet frem til.

– Jeg synes dette er veldig trist og overraskende av Ap. Det betyr i praksis at de ønsker å subsidiere bensin og diesel i tiåret der verden skal halvere utslippene våre og alle skal omstille seg til fornybart.

Hun sier det er det samme som regjeringen har drevet med de siste årene.

– Ap har gått i fella og gjort sosiale hensyn til gissel i miljøpolitikken. Måten vi unngår at miljøpolitikken rammer sosialt og geografisk skeivt, er ikke å gå løs på miljøavgiftene som skal få ned utslippene. Det er å på andre måter styrke økonomien til dem som har minst og dem man vil skjerme, sier Bastholm.

MDG-lederen sier videre at spesielt veitransporten står for store utslipp i Norge, og at vi er avhengige av at det kuttes utslipp i denne sektoren for å nå Norges klimamål.

– Dessverre virker det som om Ap har vedtatt lave ambisjoner for utslipp i veitrafikken i mange år fremover. Det betyr at det området der Norge har lettest for å gjøre noe med utslippene våre, det vil de røre mindre enn det regjeringen har lagt opp til, sier Bastholm.

Hun sier hun er veldig skuffet over Ap til tross for at partiet, slik Bastholm ser det, ikke har klima og miljø som viktigste sak.