Klimakur 2030: Mer strøm og mindre kjøtt kan få Norge i mål

Kostholdsendringer og utslippsfri trafikk er blant tiltakene ekspertene foreslår for å halvere utslippene innen 2030. Nå haster det å komme i gang og det kreves politisk vilje, advarer de.

Klimakur 2030

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og olje- og energiminister Tina Bru (H) sammen med direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro på Sentralen i Oslo der Klimakur 2030 ble lagt fram fredag.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

For å få til lovede utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor på 45 prosent innen 2030, har regjeringen bestilt en faglig utredning av hvordan Norge skal klare å nå det målet.

Utredningen på over tusen sider har fått navnet Klimakur 2030 og ble i dag overlevert, fra Miljødirektoratet til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

NRK forklarer

Hva betyr «ikke-kvotepliktig sektor»?

for svar

Kort fortalt:

Transport, landbruk, sjøfart, fiskeri, avfall, oppvarming, bygg og anlegg. Utslipp fra disse sektorene er ikke med i EUs marked for klimakvoter.

Hva er et marked for klimakvoter?

Den som eier en kvote i EUs kvotemarked, har rett til å slippe ut ett tonn CO2 eller tilsvarende utslipp av andre klimagasser. Det gjør at EU kan sette en grense for hvor mye utslipp som skal være lov. Det gjør også at bedrifter kan kjøpe seg fri hvis de ikke klarer å redusere utslippene sine.

Hva da med utslipp fra den ikke-kvotepliktige sektoren?

Norge har lovet å redusere disse utslippene med minst 45 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippene i 2005. I rapporten Klimakur 2030 får regjeringen råd om hvordan den kan overgå målet, og kutte minst 50 prosent.

Kommer de til å nå målene?

Regjeringen sier de skal få det til, men at de ikke er villig til å ofre økonomisk vekst. Derfor lover de ikke å følge alle rådene i rapporten Klimakur 2030. Andre partier mener det ikke er offensivt nok.

Den har analysert 60 ulike klimatiltak som til sammen kan kutte utslippene med 40 millioner tonn de neste ti årene.

Klimakur 2030 er utarbeidet av en faggruppe ledet av Miljødirektoratet. Gruppen består ellers av Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova.

– Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030. Men det forutsetter at virkemidler som avgifter, krav, støtte og informasjon kommer på plass raskt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

All veitrafikken må bli utslippsfri

Veitrafikken er den sektoren der de største utslippskuttene kan tas. Grunnen er at denne sektoren har størst utslipp.

Om fem år mener de at alle nye personbiler, varebiler og bybusser kan være 100 prosent utslippsfrie. Mens halvparten av alle lastebiler og 75 prosent av alle langdistansebusser kan være det innen ti år.

Men det forutsetter politiske virkemidler som avgifter, tilrettelegging, krav og tiltak.

I tillegg kan bedre logistikk, færre og større lastebiler og effektivisering gi store reduksjoner i tungtransporten. Og sykkel, kollektiv og gange må ta unna veksten i persontrafikken i de ni største byene i landet.

Klimakur legger til grunn økt bruk av avansert biodrivstoff, altså drivstoff som ikke er laget av mat- og fôrvekster, men av avfall og rester. Også sjøfarten må over på biodrivstoff eller elektrifiseres.

Klimakur 2030

Rapporten Klimakur 2030 ble presentert og overrakt fra direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fredag.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Vi må endre kosthold

Klimakur foreslår å kutte utslippene med 5,1 millioner tonn fra norsk jordbruk. Mesteparten av dette kuttet bør skje ved endret kosthold og mindre matsvinn, ifølge faggruppen.

«Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner. Jordbruket må så tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet. Både kostholds- og matsvinntiltaket forutsetter også innsats i de andre leddene i verdikjeden fra bonde til bord,» står det i pressemeldingen.

– Lav pris på et tiltak trenger ikke å bety at det er enkelt å få til, presiserer Hambro på pressekonferansen.

Dyrt men effektivt

Karbonfangst og lagring fra avfallsforbrenning som ett av tiltakene som kommer til å koste mye, men også monne mye.

– Når man fanger CO₂ fra et avfallsforbrenningsanlegg så fanger man både de fossile utslippene, men også utslipp fra forbrenningen av biologisk materiale, og det gir negative utslipp, sier Hambro.

Hun påpeker samtidig at det er viktig å ikke se seg blind på kostnadene ved tiltakene, fordi de ikke gir all informasjon om kostnadene for samfunnet.

Nyslått olje- og energiminister Tina Bru (H) svarer at regjeringen har som ambisjon å få til en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-fangst og -lagring, og lover samtidig at hun vil jobbe videre med dette.

Forutsetter økonomisk vekst

Den ferske klimaministeren presiserer at regjeringen ikke har bundet seg til masten når han i dag motter Klimakur 2030.

– Klimakur er ikke en oppskrift på hva vi bør gjøre, men et faglig grunnlag for hva vi kan gjøre. Det eneste vi må gjøre er å nå klimamålene. Og derfor kommer regjeringen i løpet av året til å legge fram en plan for hvordan vi skal gjøre det, etter at Klimakur har vært på en bred høring, sier Sveinung Rotevatn (V).

Før klimakuren ble presentert har partilederne lovet å gjennomføre en rekke av forslagene, eller finne alternativer som gir like store utslippskutt. Men på ett vilkår: Klimakuttene må ikke gå utover den økonomiske veksten.

– Å komme igjennom det grønne skiftet på en måte der folk får dårligere lønnsvilkår, dårligere velferdsstat, dårligere liv for seg og sin familie, det går ikke, sier klimaministeren til NRK.

Frps Jon Georg Dale fremhever sier han er mer enn villig til å bli med på et bredt forlik om klima i Stortinget betinget av at det kuttes utslipp uten å kutte i utvikling og økonomisk vekst. Samtidig fremhever han at de globale utslippene er langt viktigere enn de norske.

– Det viktigste denne rapporten viser er at vi må ta mer av utslippskuttene ute, vi må bruke kvotesystemet maksimalt for å gjøre de klimatiltakene som er mest effektive. Det er det som i størst grad sikrer norske arbeidsplasser, sier Dale til NRK.

SV-leder Audun Lysbakken synes Klimakur 2030 var inspirerende og oppløftende.

– Dette viser at Norge kan gjennomføre store kutt i utslippene av klimagasser, men det haster å komme i gang, og regjeringen må slutte å dra føttene etter seg. Vi har bare en beskjed til regjeringen: Gjennomfør!

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger