Det er et alvorlig feilgrep av Norge å bygge gasskraftverk uten CO2-rensing, mener den anerkjente australske vitenskapsmannen Tim Flannery.
Det vil bli mye dyrere å koble på renseteknologien etter at gasskraftverkene er bygd, påpeker Flannery. Han lanserer onsdag sin siste bok i Norge, «Værmakerne», som handler om klimaendringene verden nå er vitne til.
- Bruk oljepengene på utslippskutt
– Er det nødvendig å bygge flere kraftverk? undrer han. Til dem som hevder at det er nødvendig med gasskraft for industriens skyld, har han bare ett ord til svar: – Effektivitet.
– Kraft kommer bare til å bli dyrere. Da må vi bruke kraften mer effektivt, sier Tim Flannery til NTB, og peker på enkle grep som å bruke energisparende lyspærer.
Norge burde bruke en del av oljepengene sine på prosjekter som kan redusere utslippene av klimagasser, mener Flannery, og nevner eksempler som å plante skog, som absorberer CO2, og å utvikle og spre miljøvennlig teknologi. Å sette pengene i et pensjonsfond er korttenkt, sier han.
– Pensjonistene kommer ikke til å leve i en levedyktig verden, spår han. Det er likevel barna i dag han er mest bekymret for ettersom forskerne blir mer og mer klar over hva forbruket av fossilt brensel som kull og olje fører til.
Et moralsk spørsmål
– Våre barn vil spørre oss: Dere visste om dette, hva gjorde dere med det? sier Flannery.
Klimaspørsmålet handler ikke om miljøkamp eller politikk, ifølge vitenskapsmannen, som er blitt sammenlignet med David Livingstone av BBCs kjente dokumentarist David Attenborough.
– Dette handler om moral. Er det riktig å gjøre noe dersom det har alvorlige konsekvenser for andre? Er det riktig å bruke fossilt brensel, dersom det ødelegger våre barns framtid? Det er sakens kjerne, sier han. Selv omtaler han seg som en pragmatiker, som gjerne argumenterer for bruk av kjernekraft dersom det kan bidra til å redusere forbruket av fossilt brensel.
Folk flest
I «Værmakerne» legger Flannery fram beviser for at klimaendringene vi opplever er menneskeskapte, og hvordan det påvirker miljøet. Konsekvensene vil bli store allerede i løpet av dette århundret, påpeker han. Men i tillegg til dystre fakta, handler boken om hva folk kan gjøre: Si til strømleverandøren din at du vil ha grønn kraft, ikke kjøp for stor bil, spar strøm.
– Jeg tror vi fortsatt kan unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Det er avhengig av hvor hardt vi prøver, sier Flannery.
Likevel tegner han et dystert bilde av framtiden. Flannery, som er zoolog, tror isbjørnen og andre arktiske dyr er fortapt. Han har fått høre siste nytt om temperaturøkning og issmelting fra Svalbard fra norske forskere. Bare siden han skrev på”Værmakerne” i fjor, har tempoet på issmeltingen økt betydelig.
Golfstrømmen
Flannery beskriver i boka hvordan slik nedsmelting i tidligere tider påvirket Golfstrømmen, som er avgjørende for det milde klimaet i Norge.
– Vi vet ikke når eller om Golfstrømmen vil bli forandret. Men hvis jeg var norsk, ville jeg vært svært bekymret. Sist gang dette skjedde, fikk vi en kuldeperiode på 4.000 år, sier han.
Likevel er de globale perspektivene enda mer voldsomme. Issmelting og stigende havnivå vil gjøre flere hundre millioner til flyktninger. Byer blir oversvømt, den internasjonale handelen vil kollapse.
– Jeg frykter vi går inn i en ny mørk tidsalder. Vi er ikke engler, vi er ikke engang falne engler. Vi er oppreiste aper. Hvordan vil våre sårbare internasjonale organer og fredsavtaler håndtere dette? spør Flannery.