Klimaforskernes dom: – Verden blir ikke ubeboelig

– Jeg kjenner på en økosorg. Det er vanskelig å se en klimadokumentar før jeg legger meg. Jeg føler på en dyp sorg over alt man mister, sier klimaaktivist Jonas Kittelsen (25).

I fjor kom de Forente Nasjoners (FN) nedslående klimarapport.

FNs generalsekretær António Guterres sa at rapporten er «kode rød» for menneskeheten og at vi er på «strake veien til et klimahelvete».

Det er ikke utvalget av norske klimaforskere som deltok i torsdagens utgave av Debatten helt enige i.

Råder unge til å engasjere seg

I Debatten torsdag møtte forskerne klimaaktivistene Jonas Kittelsen (Extinction Rebellion Ung), Naja Amanda Lynge Møretrø (Changemaker Norge) og Mia Catherin Haugen Chamberlain (Natur og Ungdom).

– Det faktum at verdens politikere ikke gjør nok, fører til en rasjonell frykt, sier Haugen Chamberlain (24).

Lynge Møretrø (26), leder i Changemaker, sier at hun er sint over at tiltakene som gjøres ikke står i stil til klimaendringene vi står ovenfor. Til yngre som bekymrer seg for klimaet sier hun:

– Det er håp. Det handler om hva man gjør med følelsene sine. Det er viktig å gjøre noe, og det kvikt.

– Vit at mange andre unge føler det samme. Finn et fellesskap, hvor frykten blir akseptert og bruk den til å engasjere deg, supplerer Kittelsen.

Trege vippepunkter

Bjørn Samset er fysiker og klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, og var en av hovedforfatterne til FNs klimarapport.

Han sier at klimaendringene er så alvorlige at vi må bruke masse ressurser for å leve med det, men at det er ikke dommedag for samfunnet.

– Jo, varmere, jo verre. Men jeg vil ikke at noen skal lese rapporten og tenke at hvis vi overstiger 2-graders målet er vi i Dantes helvete, sier Samset og fortsetter:

– 2-gradersmålet ble satt fordi vi ser at mange typer risiko blir markert sterkere ved den oppvarmingen. Under to grader blir endringene «bare» dyre, i form av at vi må drive klimatilpasning. Over to grader er sjansen større for at vi må ha mye sterkere omlegging – men det er fortsatt ikke et globalt klimahelvete.

Han bekrefter at vi er forbi noen vippepunkter, som smelting av is i Antarktis, men at disse er trege:

– Vippepunkter vet vi at eksisterer, men vi regner ikke med at det kommer raske omveltninger før vi eventuelt kommer godt over to grader – og antakelig ikke i dette århundret selv med mye høyere oppvarming.

– Vil verden bli ubeboelig?

– Forskere bruker begrepet «uninhabitable», men det gjelder kun i noen områder. Et område med sterke hetebølger hver eneste sommer, for eksempel, vil være beboelig i prinsippet, men i praksis for vanskelig.

– Naturen vil rydde opp etter festen

Dag O. Hessen er professor i biologi og forsker på krysningsfeltet mellom biologi, miljø og filosofi.

Han mener det viktigste budskapet til de som bekymrer seg for klima er at verden ikke går under og mennesker vil overleve.

– Vi bør ikke synke ned i apati. Kanskje vil dagens dyrkbare steder forsvinne, men nye vil oppstå. Det er viktig å se naturtap og klimas under ett. Fotosyntesen er en effektiv CO2-støvsuger, så det hjelper å ta vare på skogen man har. Naturen vil rydde opp etter festen.

Han mener det er åpenbart at situasjoner er alvorlig, men at det er noen misforståelser.

– Når det gjelder artsutryddelse er ikke tilstanden er ikke spesielt bra, men det er snakk om nedgang i antall og ikke utryddelse. Det er en stor forskjell. Løpet er på ingen måte kjørt, betrygger han.

– Det er mye dyrere å ikke gjøre noe

Snorre Kverndokk er økonom og forsker ved Frischsenteret. Han er også hovedforfatteren bak FN Klimapanels løsningsrapport.

Han mener det er mange rimelige løsninger på klimakrisa, og poengterer:

– Det er viktig å huske på at det er mye dyrere å ikke gjøre noe.

Han påpeker også at det gjøres mye for å minske klimagassutslippene.

Kverndokk peker på at store teknologiske endringer har skjedd og skjer innen solkraft, vindkraft, batterier og elbiler.

Mange land har fallende utslipp og 90 prosent av verdens land har klimamål, hvorav 131 land har netto null målsettinger. Over 50 prosent av utslipp er dekket av klimalover og 20 prosent av utslipp omfattes av karbonprising, forklarer Kverndokk.

Det skjer mye også på ikke-nasjonalt nivå sier klimaforskeren:

– Mange byer og regioner har klimamål og det foregår klimasamarbeid mellom mange av disse. Veksttakten i CO₂ utslippene gikk ned fra 2000–10 til 2010-20, og vi har også hatt år med fallende utslipp.

Han konstaterer at det skjer mye i klimapolitikken, men ikke nok.