Klimaforskere: – Fra nå vil norske utslipp bare synke

Norske klimagassutslipp gikk ned med to prosent det siste året, viser foreløpig statistikk. Flere klimaforskere tror trenden er kommet for å bli.

trafikkaos E18

UTSLIPPSKUTT: Veitrafikken stod for størstedelen av nedgangen i klimagassutslipp fra Norge i fjor.

Foto: Fredrik Buer / NRK

Norske klimagassutslipp går ned for fjerde år på rad. Foreløpige tall fra SSB viser at utslippet av klimagasser i Norge var 51 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2019. Det er en nedgang på to prosent fra året før.

Veitrafikken bidro sterkest til utslippskuttene. Her gikk utslippene ned med hele åtte prosent. Grunnen er at drivstoffbruken har gått ned: Salget av bensin og diesel gikk ned, samtidig som andelen biodrivstoff økte.

Også utslippene fra olje- og gassutvinning bidro til nedgangen. Her gikk utslippene ned med nesten to prosent i 2019.

Regjeringen nevner flere tiltak de mener har bidratt til utslippsnedgangen: Forbud mot oljefyring til oppvarming av bygninger, ny lov om offentlige anskaffelser, og ulike støtteordninger for å få ned utslippene.

Tror toppen er nådd

NRK har spurt en rekke klimaforskere om de tror Norge har nådd utslippstoppen og at det bare vil gå nedover fra nå.

Ja, tror klimaforsker Helge Drange ved Bjerknessenteret for klimaforskning:

Klimaforskar ved UiB, Helge Drange

Klimaforsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Helge Drange.

Foto: Bergit Sønstebø Svendseid / NRK

– Forbruket flater ut, mye på grunn av koronakrisen. Stadig mer av oljeindustrien og transport til havs og til lands elektrifiseres, reising med fly flater ut, og industrien er i ferd med å legge om til fornybar energi og sirkulær økonomi.

Klimaforsker ved Cicero, Borgar Aamaas, er også optimist, men advarer mot å tolke for mye ut av ett år med utslipp.

– Utslippene hopper litt opp og ned av seg selv. Det er trenden over tid som er viktigst. Det positive er at de norske utslippene i lang tid var omtrent stabile. Mens nå ser det ut som de har etablert seg på en nedadgående trend. Vi er fremdeles langt unna klimamålene, men det går i rett retning.

Kerim Hestnes Nisancioglu ved Bjerknessenteret er mer skeptisk:

– Jeg ser dessverre ingen tydelige tegn på at norske utslipp vil synke kraftig i årene som kommer. Men jeg håper og tror at nordmenn vil komme ut av koronakrisen med fornyet engasjement for å omstille seg til nullutslipp innen 2050.

Tomas Moe Skjølsvold

Tomas Moe Skjølsvold, Senter for bærekraftige energistudier ved NTNU

Foto: NTNU

Tomas Moe Skjølsvold ved Senter for bærekraftige energistudier ved NTNU har mindre tro på den norske viljen.

– Jeg tror dessverre ikke at vi har sett toppåret for utslipp ennå. Jeg tror ikke det ennå er et sug i befolkningen, næringslivet eller industrien etter den typen radikal omstilling som trengs for å strupe utslippene.

Klimaminister Sveinung Rotevatn (V) er likevel fornøyd med utviklingen.

Sveinung Rotevatn

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V)

Foto: NRK

– Det viser at politikken til regjeringen fungerer. Vi driver nå og vrir samfunnet i grønn retning, gjennomfører det grønne skiftet. Det går ikke raskt nok enda. Men vi er på riktig vei, og det viser at det er fullt mulig å nå våre ambisiøse mål om å halvere klimagassutslippene innen 2030.

Krever høyere tempo

Selv om retningen er riktig, så går det ikke fort nok, mener klimaforskerne.

– Det er flott å se nedgang i utslippene, men nå, mer enn fire år etter Parisavtalen, er dette for lite, sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero.

Han mener vi burde hatt en nedgang i alle sektorer innen nå.

Verden må kutte CO₂-utsleppene med 7,6 prosent hvert år fram til 2030. Dette er eneste måten å nå målene i Parisavtalen på, ifølge FNs miljøprogram.

– Noen land i verden vil ha mye større utfordringer med å kutte enn Norge. Vi har ressurser til å bli et foregangsland, men tallene viser at vi har et godt stykke før vi kan ta den tittelen, sier Samset.

Også klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Rasmus Benestad, sliter med å se den store kursendringen som trengs.

– Hvis vi ønsker en jordklode med mindre enn 1,5 graders oppvarming, er det snakk om langt større kutt. Forhåpentlig er det bare første skritt i et mye lengre maraton.

Nedgang skyldes palmeolje

Flere av forskerne påpeker at mye av nedgangen i norske utslipp skyldes bruken av biodrivstoff.

I fjor var det en økning i bruken av drivstoff laget av biologisk materiale som planter eller avfall. 111 millioner liter av dette var laget av palmeolje.

– Dette er ikke uproblematisk. Biodrivstoff fra palmeolje har negative miljøkonsekvenser, påpeker Kallbekken i Cicero.

Palmeoljen går heller ikke upåaktet hen hos Regnskogfondet.

– Bruken av palmeolje økte kraftig i fjor. Dette fører til økt avskoging og enda høyere klimagassutslipp. Men da skjer utslippene i landene som lager palmeoljen, og havner ikke i Norges utslippsregnskap, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger