Hopp til innhold

Klimaendringene gir økte temperaturer – men påskesnøen blir fortsatt å finne

Trolig kan man fortsatt ta både ski og staver fatt i påskeferien i 2100. Like dyp snø er nok derimot vanskeligere å finne.

Skispor og skistaver på Glomfjordfjellet påska 2018.

MINDRE ENDRINGER: Ifølge NVE og Meteorologisk institutt vil høyfjellet merke mindre til temperaturendringene enn lavtliggende områder i landet.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Kommer du deg høyt nok opp i fjellet kan du forvente skiføre i påsken ganske langt frem i tid, sier Irene Brox Nilsen.

Hun er hydrolog i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som sammen med Meteorologisk institutt har sett på hvor store sjansene er for snø i fremtidens påske.

Til tross for forventet temperaturøkning i hele verden, viser funnene at du fortsatt kan spenne skiene for en påsketur i fjellet mot slutten av århundret.

Irene Brox Nilsen

MÅ HØYT OPP: Hydrolog Irene Brox Nilsen ved NVE har sett på hvor høyt man må opp i fjellet i fremtiden for å kunne få skiføre.

Foto: Simen Kjellin / UiO

– Det er viktig å presisere at det vil være mindre snø i hele Norge mot slutten av denne perioden, men reduksjonen vil ikke være like stor i høyfjellet, sier klimaforsker Anita Dyrrdal ved Meteorologisk institutt.

Må hvert fall 400 meter opp

NVE har sett på forventede snødager ved midten av århundret (perioden 2031-2060) og slutten av århundret (perioden 2071-2100).

Det er tatt utgangspunkt i påskeperioden, som varierer mellom 15. mars til 25. april.

Funnene viser at du må høyere enn 600–800 meter over havet i Sør-Norge for å ta skiene fatt mot 2100. For å være snøsikker i samme tidsperiode i Nord-Norge må du 400–500 meter over havet.

Beregningene er gjort med utgangspunkt i såkalt middels utslippsnivå, etter scenarioer fra FNs klimapanel.

Bilde dager med snø

FREMTIDIGE SNØDAGER: De mørkeblå områdene viser hvor snøen er ventet å ligge 40 dager i strekk. De grønne områdene illustrerer bar bakke.

Foto: Meteorologisk institutt

Områdene som ligger lavere enn nevnt over ser derimot ut til å få kraftig redusert skiføre- og snøsesong, ifølge Nilsen.

Skiføre er her definert til å være minst 15 centimeter snødybde.

– Endringene er størst i områdene som bikker fra minus- til plussgrader. Dette er mer lavtliggende områder i landet, sier hun, og legger til et forbehold om at det kan være store variasjoner i snødekket fra år til år.

– Vintertemperaturen i høyfjellet er langt under null i dag. Så selv med temperaturøkning vil ikke den være kraftig nok til å bikke null i høyfjellsområdene, sier Anita Dyrrdal ved Meteorologisk institutt.

Hol er landets 3. største hyttekommune. Blant annet på Geilo blir det ikke lov med besøk på hytta i påsken.

Geilo, som ligger nær 800 meter over havet, er trolig et av stedene i Norge hvor man kan forvente å stå på ski om drøye 100 år.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Mer regn i lavtliggende områder

Men selv om det fortsatt vil være snø å finne i fjellet om drøye 80 år, tyder andre beregninger fra NVE på at det vil være vesentlig mindre.

På Vestlandet og i Nordland er det ventet at snømengden vil minske med én meter eller mer ved slutten av århundret, når middels utslippsnivå er lagt til grunn.

For Innlandet og gamle Buskerud fylke er det samme tallet ventet å bli under en halv meter mindre snø.

Anita Verpe Dyrrdal

STORE UTFORDRINGER: Selv om det vil være en god del snømengde i fjellet i 2100, påpeker klimaforsker Anita Verpe Dyrrdal flere utfordringer som følge av klimaendringene.

Foto: met.no

Nilsen understreker at disse tallene er viktige å ta med for å se på helheten.

– Så selv om vi fortsatt vil få lange perioder med snø i fjellet, vil det trolig bli mindre snø i mengde, sier hun.

Dyrrdal legger til at klimaendringene gjør at vi også forventer økt nedbør – mest i form av regn.

– Dette blir den største utfordringen for Norge. Spesielt forventer vi økt styrtregn om sommeren, sier Dyrrdal.

– Dette vil skape utfordringer for infrastruktur, oversvømmelser i urbane strøk, skred og større og flere flommer i vassdragene, fortsetter hun.

AKTUELT NÅ