Artsdatabanken har satt 3.785 arter på den såkalte Rødlista over planter og dyr som er utryddingstruet. Dette er 813 flere enn for åtte år siden da den forrige Rødlista ble presentert.
Like stor andel
– Vi har økt utvalget fra 13.000 til 18.500 arter, og tar denne gang livet i havet med i vurderingen, sier direktør Ivar Myklebust i Artsdatabanken til NTB.
Men Artsdatabanken har ikke grunnlag for å si at utviklingen er dramatisk.
- I 1998 kom 20,9 prosent av de vurderte artene med på lista, denne gangen regnes 21,0 prosent av artene som utrydningstruet, sier Myklebust.
Den viktigste årsaken til at nye dyrearter kommer på oversikten over truede og sårbare dyrearter, er at de har for liten plass og er fratatt sine leveområder.
Seks av sju arter av artene på Rødlista trues av ulike arealendringer som utbygging, jordbruk og skogbruk.
- Forurensning og klimaendring er årsak til rødlisting for seks prosent av artene, mens en prosent trues av beskatning, sier Myklebust.
- Skandaløs kartlegging
- Norges dårlige innsats på kartlegging av arter er en skandale, sier forbundsleder Finn Roar Bruun i Naturviterforbundet.
Han mener at kartlegging av arter, deres biotoper og deres plass i økologien må profesjonaliserers, intensiveres og målrettes.
- Norge er blitt et u-land i miljøsammenheng. Vi mangler kartlegging av artene vi skal verne og forvalte, samtidig som naturviterkompetanse reduseres i stat og kommune. Det er denne kunnskapen som etterspørres i mange verne- og forvaltningssaker, sier han.
- Den virkelige skandalen ligger i den dårlige innsatsen Norge gjør for å kartlegge de artene vi ikke vet noe om. Av et beregnet antall på 60 000 har man bare kunnet vurdere 18500. Resten vet man for lite om og 20 000 har man ikke registrert engang, sier Bruun.
Direkte truet
Blant de mest kjente som har fått kategoriseringen direkte truet, finner vi fjellrev, grønlandshval og ulv. Ål og pigghå er blant de marine artene som listes opp som direkte truet. I tråd med vurderingene fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES) er også kysttorsken ført opp som en «svært truet bestand».
- Dette gjelder spesielt i områder utenfor Mørekysten. Kysttorsken må ikke forveksles med torskebestanden i Barentshavet som har en bærekraftig gytebestand, sier Myklebust.
Systematisk ødeleggelse
Om lag halvparten av artene som nå står på rødlista har enten høy, eller ekstrem risiko for å dø ut i løpet av 100 år eller mindre. Verdens Villmarksfond (WWF) mener dette er resultatet av en villet politikk.
- Vi investerer systematisk i ødeleggelse av natur gjennom nedbygging, uvettig skogsdrift og overfiske, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF.
Redningsaksjon
Kravet fra WWF er at regjeringen starter en redningsaksjon for å sikre leveområdene. Det er godt kjent hvor de truede dyreartene har sine leveområder. Mange av artene på rødlista lever i skogsområder, og er direkte truet av skogsdrift.
Regjeringen diskuterer i disse dager om ett av de største naturskogområdene i Sør-Norge – Trillemarka i Buskerud – skal vernes.
- Dette vil være et viktig skritt for de over 100 skoglevende truede artene som finnes i dette skogsområdet. Regjeringen må sikre vern av hele Trillemarkaområdet, sier Hansson.
