Kler av seg for likes og feedback

Hver syvende 15-åring har sendt nakenbilder av seg selv i løpet av det siste året. – Noen gjør det fordi det er spennende, mens andre blir lurt, sier medieforsker.

Montasje

Langt flere ungdommer deler nakenbilder av seg selv på nett enn tidligere. Noen gjør det fordi de blir presset til det, mens andre synes det er spennende.

Foto: Montasje/NRK

I løpet av det siste året har ni prosent av alle 13–16-åringer sendt nakenbilder av seg selv, viser Medietilsynets undersøkelse om barns medievaner.

Årets undersøkelse viser også at det har blitt langt mer vanlig å sende nakenbilder enn tidligere. I alderen 15–16 år har 14 prosent av guttene sendt nakenbilder av seg selv, mens 15 prosent av jentene hadde gjort det samme.

Grensetesting

Medieforsker Elisabeth Staksrud

førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Elisabeth Staksrud, tror mange kan få et kick av å dele nakenbilder på nett.

Foto: Christian Ingebrethsen / NRK

Elisabeth Staksrud som er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, sier er det ulike årsaker til at ungdom kler av seg.

– Noen av ungdommene gjør det fordi det er del av grensetestingen, spenningen, en slags flørting, og at det virker veldig lurt i øyeblikket. Andre gjør det fordi de i utgangspunktet er ganske sårbare og blir lurt av andre til å gi fra seg sånne bilder.

Hun tror mange får et lite kick av å dele slike bilder, og at positive tilbakemeldinger, som likes og oppmerksomhet, er noe av det ungdommen ønsker å oppnå.

– Det er nok en del som tenker at dette er en måte å bygge nære forhold til andre på nettet på, og som kan virke som en god ide, men som ofte ender galt, sier hun.

Økende trend

Særlig i løpet av det siste året har politiet opplevd en markant økning i saker der for overgrep og utpressing på nett. Enkelte av barna som har delt nakenbilder kan havne i situasjoner hvor det kan være vanskelig eller ubehagelig å be om hjelp.

– Det vi har sett er at en god del barn vet ikke hva de skal gjøre, de bare gir opp eller føler at de ikke har noen å snakke med. Terskelen for å snakke med en voksen er veldig høy, sier Staksrud.

Hun sier videre at det yngste snakker større grad med foreldrene, men når barna blir eldre er det færre og færre som føler de kan snakke med foreldrene.

– Det er flaut, det er seksualisert og man har ikke tillit til at de voksne kan forstå og hjelpe.

Kripos: Traumatiserende

Fredrik Skoglunn

Kripos-etterforsker Fredrik Skoglunn.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Kripos-etterforsker Fredrik Skoglunn er bekymret for utviklingen. Han ser at ofrene øker i antall i mange av sakene som politiet nå etterforsker.

– Jeg tror mange barn har et behov for å bli likt – de har et behov for feedback. Når en gjerningsmann utnytter det behovet, er internett en arena hvor barna blir sett og hørt, sier han.

Han sier det kan oppleves som svært traumatiserende å sende et seksualisert bilde.

– Men det å vite at bildet aldri blir borte fra internett, og at gjerningsmannen kan gjøre hva han vil med det, er ekstra traumatiserende.

SISTE NYTT

Siste meldinger