Spørretjenesten Klara Klok kan bli stengt fra august

Den populære helsespørretjenesten har mottatt over 80.000 spørsmål fra barn og ungdom så langt i år. Fra 15. august har ikke Klara Klok mer driftsmidler og kan bli lagt ned etter 14 års drift.

Spørresiden Klara Klok

Klara Klok er et lavterskeltilbud for ungdom og har barn og unge i aldersgruppen 10–25 år som hovedmålgruppe. Spørsmålsstilleren er anonym og får svar fra et bredt sammensatt fagpanel innen en uke.

Foto: Skjermdump: Klara-klok.no

Spørretjenesten Klara Klok ble lansert i mars 2000 av Nordland fylkeskommune og ble etter hvert et nasjonalt tilbud finansiert av Helsedirektoratet.

Hensikten med lavterskeltilbudet er å gi god informasjon og veiledning blant annet om temaene psykisk helse, forhold og familie, rusmidler og seksualitet. Tjenesten har stor tillit blant barn og unge, noe over 5,6 millioner besøk i 2013 dokumenterer. Databasen inneholder i dag om lag 500 000 spørsmål og svar.

Nå risikerer den populære tjenesten å legge ned driften etter store budsjettkutt fra Helsedirektoratet. Politisk ansvarlig Hild-Marit Olsen (Ap), som er fylkesråd for kultur og miljø i Nordland, sier at Klara Klok har driftsmidler fram til 15. august.

– Det er den harde realiteten. Det brenner et blått lys for Klara Klok, og situasjonen er svært alvorlig. Får ikke Klara Klok midler raskt, må vi vurdere å stenge tjenesten fra midten av august. Det vil ramme barn og ungdom svært hardt, og de vil miste en svært viktig kilde til umiddelbar hjelp og kvalitetssikret helseinformasjon, sier Olsen til NRK.

Ble tildelt 2,7 millioner kroner mindre enn fjorårets tilskudd

Fremdeles er det UNG i Nordland og Nordland fylkeskommune som driver den kostnadseffektive tjenesten. For noen måneder siden mottok Nordland fylkeskommune et tilsagnsbrev for driftsåret 2014.

Fylkeskommunen søkte om 10.223.708 kroner i tilskudd for driftsåret 2014, men ble tildelt 6.674.000 kroner. I 2013 fikk Klara Klok et tilskudd på 9.400.000 kroner. Årets bevilgning er med andre over 2,7 millioner kroner lavere enn fjorårets tilskudd.

Det er Helsedirektoratets enhet for psykisk helse som står bak kuttet. Helsedirektoratet viser til at det i revidert statsbudsjett ikke pålegges direktoratet å innvilge tilskudd til Klara Klok.

Hild-Marit Olsen på valgnatta

Hild-Marit Olsen sier at mange barn og unge får hjelp til å normalisere tankene gjennom Klara Klok-rådgivningen og at mange blir henvist videre til behandling og får hjelpen de så sårt trenger. Nå står lavterskeltilbudet i fare for å bli lagt ned fra 15. august.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

– Første famlende forsøk på å søke hjelp

Tilgjengelige midler for andre halvår i 2014 er en drøy million kroner og de pengene tar slutt allerede fra midten av august. Olsen etterlyser nye midler raskt for at Klara Klok skal kunne overleve. I juni sendte hun en klage på bevilgningen, og håper nå på en snarlig avklaring.

Olsen minner om at det har vært en prioritert oppgave for regjeringen å styrke tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser, og at kuttene er i strid med disse prioriteringene. Hun sier videre at kuttene vil straffe brukeren og heve terskelen for tilgjengelighet.

– For mange unge mennesker er møtet med Klara Klok det første famlende forsøket på å søke hjelp. Svarene de får fra Klara Klok, kan være dyttet som trengs for å ta initiativ på vegne av egen helse. Det er gjerne om temaer de ikke tør å snakke om, sier Olsen.

Hun etterlyser også at regjeringen må legge til rette for at Klara Klok får en fast plass på statsbudsjettet.

Avklaring før 15. august

I midten av juni fikk NRK en kort kommentar av avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet. Carlsen fortalte at Klara Klok hadde fått tildelt mindre tilskudd enn de har søkt om og at det er vanlig i tilskuddsprosesser. Avdelingsdirektøren fortalte også at de skulle vurdere klagen innen en ukes tid.

Avdelingsdirektør i helsedirektoratet Henriette Øien

Fungerende divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien, sier at saken skal avklares før 15. august.

Foto: Tina Sletbak-Akerø

Det er over tre uker siden Helsedirektoratet mottok klagebrevet fra Nordland fylkeskommune. Fungerende divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien, forteller at de fremdeles jobber med å behandle klagen.

– Klagen er under behandling. Vi prøver å se på mulighetene innenfor de rammene vi har. Det er litt vanskelig å forskuttere den videre utviklingen i saken og når behandlingen blir ferdig, men vi skal bli ferdig god tid før 15. august, sier hun til NRK.

– Vi er fullt klar over kritikken

Øien forteller også at de har skrevet et brev til helse- og omsorgsdepartementet og orientert departementet om saken.

– Vi har orientert departementet om hvor mye midler Klara Klok-tjenesten har fått tidligere og hvilke kriterier vi har lagt til grunn i bevilgningen i år, så vi er i dialog med departementet for å få til en løsning, sier hun.

Hun sier at de er fullt klar over kritikken og deler flere av synspunktene til Hild-Marit Olsen.

– Klara Klok er en populær tjeneste som sikrer barn og ungdom god helseinformasjon. Tjenesten holder et høyt faglig nivå og har stor troverdighet og bredt nedslagsfelt blant barn og ungdom. Det vil være svært uheldig og synd dersom en slik tjeneste legges ned, sier Øien.

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Barn og unges psykiske helse er svært viktig for regjeringen

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i helse- og omsorgsdepartementet forteller overfor NRK at barn og unges psykiske helse er svært viktig for regjeringen, og at det er ikke gjort noe politisk vurdering av at midlene til Klara Klok skal reduseres.

– Det er derfor bra at Helsedirektoratet jobber for å finne en løsning, sier Brein-Karlsen.

Statssekretæren påpeker at Klara Klok er en viktig tjeneste som når mange unge, og som gir dem god informasjon om helse.

– Vi vet at svært mange i dag bruker nettet for å skaffe seg informasjon. Det ville være synd om en slik tjeneste skulle bli borte. Det er direktoratet som fordeler midlene, og vi er derfor glade for at Helsedirektoratet nå jobber for å finne en løsning, sier hun.

Utdrag fra klagebrevet

Olsen aksepterer ikke kuttene og har i juni sendt inn et klagebrev på bevilgningen. Dette er et utdrag av klagebrevet. Spørretjenesten risikerer å bli stengt dersom denne klagen ikke tas til følge innen kort tid.

– Mange får hjelp til å normalisere tankene

Olsen forteller at mange spørsmål dreier seg om psykisk helse – depresjon, selvmord, selvskading, mobbing og spiseforstyrrelser. I 2013 mottok tjenesten 11.700 spørsmål relatert til psykisk helse.

– Mange får hjelp til å normalisere tankene gjennom rådgivningen, og mange blir henvist videre til behandling og får hjelpen de så sårt trenger.

Klara Klok er et lavterskeltilbud for ungdom og har barn og unge i aldersgruppen 10–25 år som hovedmålgruppe. Spørsmålsstilleren er anonym og får svar fra et bredt sammensatt fagpanel innen en uke.

I 2013 hadde Klara Klok stor økning blant besøkende fra mobile enheter. Økningen var på 91,2 prosent fra mobiltelefoner og litt over 105 prosent fra nettbrett sammenlignet med 2012.

Adrian Lorentsson

Leder Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom sier at Klara Klok er en viktig del av arbeidet med å forebygge psykiske helseproblemer.

– Et dårligere lavterskeltilbud for barn og unge

Flere ungdomsorganisasjoner fortalte overfor NRK i midten av juni at driftskuttet av Klara Klok er svært uheldig og ett skritt tilbake i satsingen på ungdomshelse og psykisk helsevern.

Leder Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom – en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for å ivareta barn og unges interesser innen psykisk helse – sier at Klara Klok-tjenesten er en sentral del av arbeidet med å forebygge psykiske helseproblemer og få barn og unge til å oppsøke hjelp tidlig.

– Dersom tilbudet kuttes eller reduseres er konsekvensen et dårligere lavterskeltilbud for barn og unge. Når tilbudet til barn og unge i utgangspunktet er sprengt, vil det være synd hvis regjeringen snakker varmt om psykisk helse og samtidig kutter i de tjenestene som er lettest tilgjengelig, sier han.

– Kortsiktig tenkt å kutte i forebyggende lavterskeltilbud for ungdom

Lorentsson får støtte av avdelingsleder Laila Erdal Aagesen i organisasjonen UngInfo, som tilbyr ungdom mellom 13–26 år veiledning og informasjon. Aagesen mener det er kortsiktig tenkt å kutte i forebyggende lavterskeltilbud for ungdom, og at ungdom møter et helsevesen som ikke er tilpasset deres livssituasjon.

Laila Erdal Aagesen

Avdelingsleder Laila Erdal Aagesen i UngInfo sier at ungdom med vanskelige spørsmål om vanskelig ting i livet må bli møtt av god informasjon fra fagpersoner.

Foto: Unginfo

– Klara Klok er tilgjengelig på en arena hvor ungdom er – nemlig på nett. Det er viktig å ha mulighet for å være anonym når man stiller spørsmål. Det er det ikke mulig å gjøre på helsestasjonen eller hos rådgiver. For mange ungdom kan tabu, skam, fysisk eller psykisk sykdom hindre dem i å søke hjelp, sier hun til NRK.

Hun sier videre at ungdom er på nett og at det finnes mye informasjon av ulik kvalitet på nettet. Derfor understreker hun viktigheten av kvalitetssikrede tilbud blant mylderet av dårlig og feilaktig informasjon.

– Psykisk netthelsetilbud har ikke vært fremtidsrettet

Også Norsk Forening for Barn og Unges Psykiske Helse (N-Bup), som er en interesseorganisasjon for alle avdelinger innen psykisk helsevern for barn og unge i spesialisthelsetjenesten, synes det er synd at myndighetene kutter i Klara Klok-tilbudet.

Gro Anita Kåsa Poulsen

Styremedlem Gro Anita Kåsa Poulsen i Norsk Forening for Barn og Unges Psykiske Helse (N-Bup).

Foto: N-Bup

Styremedlem Gro Anita Kåsa Poulsen sier at helsevesenet må møte ungdom på deres premisser og at mange unge har behov for et lett tilgjengelig nettsted.

– Vi er alle en del av en digital revolusjon, men psykisk helsetilbud på nett har ikke vært fremtidsrettet nok. Ungdom etterlyser ofte praktiske og raske råd, og at noen er der når de trenger det. Det er vanskelig for mange å finne ut hvor de skal få hjelp, sier Poulsen.

Skal lage en egen ungdomshelsestrategi

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen sier at det også er viktig å bygge videre på arbeidet som er i gang innen barne- og ungdomshelse.

– Blant annet skal vi lage en egen ungdomshelsestrategi, som vil kunne ta for seg hele spekteret av utfordringer knyttet til ungdomshelse. Dette skal utarbeides i forbindelse med arbeidet med en egen stortingsmelding om primærhelsetjenesten. Tilbudet til barn og unge i kommunene er ett av områdene meldingen skal se på, legger Brein-Karlsen til.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger