Klar for ny Pisa-dom

Det er tre år siden sist Pisa-testen ga oss noen svar på hvordan det står til i norsk skole. Mange vil lese årets resultater som en dom over åtte år med rødgrønn utdanningspolitikk.

Likevel bedyrer nyslått utdanningsminister Thorbjørn Røe Isaksen (H) at han ikke håper på et dårlig resultat som kan sverte rivalene.

– Nei, det gjør jeg ikke. Som samfunn gir vi et løfte til 60.000 6-åringer, om at de skal få med seg den kunnskapen de trenger for å klare seg videre i livet, enten de vil bli sykepleiere, aksjemeglere eller bibliotekarer. Så jeg håper på et godt resultat, selvfølgelig, sier Isaksen til Politisk Kvarter.

– Det var kamp om æren

Trond Giske (Ap), var utdanningsminister i 2000/2001. Nå leder han utdanningskomiteen på Stortinget.

– Får dere i dag dommen over den rødgrønne utdanningspolitikken?

– Forrige gang var det stor konkurranse om æren for framskrittet, både blant de rødgrønne og mellom oss og opposisjonen. Det er vel slik at suksessen har mange fedre, mens fiaskoen er foreldreløs. Jeg tror vi får dele på det. Disse elevene startet på skolen det første året Clemet var statsråd. De var halvveis da vi gjennomførte kunnskapsløftet i 2006, sier Giske.

Pisa tillegges stor vekt, og har mye å si for hvordan norsk utdanningspolitikk utformes. I dag advarer professor Svein Sjøberg mot å legge for mye i resultatene, og mener at PISA er «håpløs» som samlet måleenhet på kvalitet i skolen.

• LES: – Pisa-undersøkelsen blåses helt ut av proporsjoner

Forsvarer Pisa

Både Giske og Røe Isaksen forsvarer Pisa:

– Det er viktig å ikke redusere Pisa til overskrifter. Pisa er grundige undersøkelser som går inn på hva som virker og hva som ikke virker, sier Giske.

Heller ikke Røe Isaksen er enig i at de internasjonale undersøkelsene fører til en «testmani».

– Jeg er ikke enig i det. At vi har høye forventninger til hva skolen skal lære barna våre, er en forutsetning for å ha en god skole. Da er det naturlig at man sjekker resultatene, sier Isaksen.

• LES OGSÅ: – Vil følge Giske i 90-95 prosent av sakene

En dom over Kunnskapsløftet

De to første Pisa-undersøkelsene, i 2001 og 2004, ga Norge «Pisa-sjokk». Pisa 2003 viste at norske elever gjorde det dårligere enn gjennomsnittet i både matematikk og naturfag. I tillegg gikk vi tilbake fra forrige undersøkelse var stor.

Nedgangen fortsatte, helt fram til 2009. Det var med betydelig lettelse at kunnskapsminister Kristin Halvorsen kunne slå fast at pilene pekte oppover igjen. Likevel mente kritikerne at framgangen var ikke større enn at vi er tilbake der vi var da Norge fikk det første Pisa-sjokket.

Pisa-resultatene som kommer i dag viser hvordan norske elever på 10. trinn presterte i mai 2012. De startet på skolen høsten 2002 under Kristin Clemets periode som kunnskapsminister.

Resultatene vil si noe om effektene av Kunnskapsløftet som ble planlagt under Bondevik-regjeringen og iverksatt under de rødgrønne.

– Er du mer nervøs enn Røe Isaksen i dag, Trond Giske?

– Nei, jeg gleder meg, fordi en kunnskapsbasert utdanningspolitikk har mye å lære fra PISA-undersøkelsen.