Strøm av klagesaker fra utenlandsstudenter

NRK har den siste tiden satt fokus på nordmenn som studerer i utlandet, men som opplever at utdannelsen deres ikke blir godkjent når de kommer hjem.

Det er Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) som har ansvaret for å vurdere om utdannelsen gjør den nyutdannede skikket til å jobbe i det norske helsevesenet.

I tilfeller hvor utdanningen fra det utenlandske lærerstedet ikke er tilstrekkelig, kan man ta utfyllende utdanning i Norge for å få godkjent kompetansen.

Men selv om utenlandsstudentene skaffer seg faglig påfyll når de kommer hjem, opplever mange å igjen bli avvist av SAK i runde to.

Ifølge Statens helsepersonellnemnd har de så langt mottatt 150 klager, noe som er flere enn i hele 2012.

• Les også: Australia-utdannede Caroline får ikke bli sykepleier i Norge
• Les også: – Hårreisende at studentene ikke blir advart

– Gjorde alt de ba meg om - fikk avslag på nytt

En av dem som har opplevd å få avslag, er Elly Roosshaug. Hun fullførte fireårig sykepleierutdanning i Thailand og jobbet deretter som sykepleier der i seks år.

Da hun flyttet til Norge, søkte hun SAK om å få godkjent sykepleierutdanningen fra Thailand. I fjor sommer kom avslaget.

– De krevde at jeg først måtte ha praksis på tre ulike steder i totalt seks måneder. Jeg gjorde som de sa og hadde praksis på Aker sykehus, Diakonhjemmet og Fagerborghjemmet. Jeg fullførte deretter kurs i nasjonale fag for sykepleiere og fikk bestått i mai i år. Jeg gjorde alt SAK ba meg om å gjøre og gledet meg hele veien til å kunne få godkjent utdanningen og jobbe som sykepleier her, sier Roosshaug.

Håpet var derfor stort da hun igjen søkte om å få godkjent sykepleierutdanningen sin.

– Men så fikk jeg avslag på nytt! Jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk utdanningen min godkjent på grunn av at reglene var blitt endret siden i fjor. Jeg har det siste året gjennomført alt jeg fikk beskjed om at krevdes, og så var det til ingen nytte, sier Roosshaug.

Beklager dårlig informasjon

I avslaget fra SAK, som NRK har fått tilgang til, står det at en lignende utdanning som den Roosshaug har fra Thailand, nylig er blitt klagebehandlet i Statens helsepersonellnemnd. Der ble det konkludert med at det ikke holder med arbeidserfaring eller veiledet praksis for å kompensere for det som betegnes som mangler i den thailandske utdanningen sammenlignet med den norske.

Roosshaug får derfor nå beskjed om at hun må søke opptak til sykepleierutdanning ved en høyskole i Norge, og så heller forsøke å få fritak fra enkelte fag.

SAK beklager i avslaget at Roosshaug «ikke fikk informasjon om nødvendigheten av å søke opptak» i det første avslaget hun fikk i fjor sommer.

Roosshaug har klaget avslaget inn for Statens helsepersonellnemnd.

– Det er så frustrerende å ikke få brukt utdanningen min. Jeg blir skikkelig lei meg hver gang jeg snakker om det. Jeg har en to år gammel datter nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg forsøker å klare meg økonomisk ved å ta ekstravakter som helsefagarbeider, men hadde ønsket å kunne søke jobb som sykepleier nå, sier hun.

Ingen behandlet

– Vi har fått inn veldig mange saker nå som går på at SAK har anbefalt søkere å gjennomføre kompetansehevende tiltak, men hvor søker likevel har fått avslag etterpå, sier direktør i Statens helsepersonellnemnd Øyvind Bernatek til NRK.no.

Han opplyser at «et betydelig antall» av de 150 klagene nemnda har mottatt så langt i år, dreier seg om saker hvor SAK har avslått søknaden etter først å ha anbefalt kompetansehevende tiltak.

Ingen av klagene er så langt behandlet, men skal opp til vurdering på nemndas møte i september.

– Pasientsikkerhet viktigst

SAK-direktør Anne Herseth Barlo sier de har justert sin praksis ut fra hvilken linje Statens helsepersonellnemnd legger seg på:

– Og nå har nemnda vært strengere etter vår vurdering. Justeringen som skjedde i vår gjelder særlig Filipinene. Norge krever et langt høyere timetall enn disse utdanningene har, forklarer Barlo.

– NRK har blitt kontaktet av folk som mener dere har lagt feil timetall til grunn når søknader har blitt avslått.

– Det må de i så fall dokumentere, og de har all rett til å klage. Det ligger lovverk til grunn for våre vurderinger, og pasientsikkerheten er viktigst i alt vi gjør, sier hun.

– Veldig mange land ligger langt under det timetallet vi krever, og man kan ha helt andre fag i fagkretsen. Totalt timetall spiller ingen rolle; man kan ha helt andre fag enn de som er aktuelle i Norge. Det kan være vanskelig å ta disse fagene i Norge, fordi mange høyskoler ikke tilbyr enkeltfag, legger hun til.

– Må følge regelverket

Barlo sier de ikke synes det er moro at unge folk med store studielån ender opp med å ikke få brukt utdanningen sin, men at de er nødt til å forholde seg til regelverket.

– Og vi opplyser alltid om at dette regelverket kan endre seg underveis. Når nemnda gjør endringer i sin praksis, kan ikke vi late som at det ikke har skjedd. Og nå er vår vurdering av nemnda har blitt strengere, sier Barlo.

– Vi bruker mye tid på våre vurderinger. Det er ikke slik at vi ønsker å si nei til noen, men det er vårt lodd å forvalte dette på vegne av det norske helsevesenet.