NRK Meny
Normal

Samvittigheten er biff

Hittil i år har nordmenn kjøpt klimakvoter for millioner av kroner. Vi letter samvittigheten for flyreiser, lyspærene og biffen!

Biff

Denne gir grunn til dårlig klima-samvittighet.

Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Klimakvoter i Norge blir solgt til både private og bedrifter som en mulighet til å gjøre opp for utslippene sine. De blir i dag tilbudt av ideelle organisasjoner som Framtiden i våre hender og Kirkens Nødhjelp, også kommersielle aktører som Fjordkraft og Trondheim Energiverk.

Den største aktøren på klimakvotesalg er likevel Statens forurensningstilsyn (SFT) som melder om over 12 000 solgte kvoter det siste året.

Har kjøpt kvoter for 1,3 millioner i år

Medierådgiver i Statens forurensningstilsyn, Reidar Evensen, opplyser at SFT har solgt ca. 10.400 klimakvoter så langt i 2009.

– Kjøperne har tilsammen betalt rundt 1,33 millioner kroner for disse kvotene.

Fra salget ble åpnet i oktober i fjor, er det totalt kjøpt 12.388 kvoter, noe som tilsvarer 12.388.355 kg CO2.

Størsteparten av kvotesalget har dermed skjedd etter årskiftet.

Kompensér for matforbruket

Framtiden i våre hender har opprettet nettstedet «Mitt klima» og gitt forbrukerne en litt annen vri på kvotekjøpene.

Inne på nettstedet kan man kompensere for sitt egen forbruk ved å kjøpe seg utslippsreduksjoner.

Gjennom beregninger på sidenes kalkulatorer kan man finne ut hvor mye man bør kompensere i kjøp for en flyreise, en biltur, strømbruk eller rett og slett matforbruk.

– Men hvem er det som kjøper slike kvoter?

– Vi tror dette er folk som er klimabevisste og som er opptatt av den belastningen deres forbruk har på verden, sier prosjektleder for «Mitt klima», Gunnell Sandanger.

Hun har imidlertid ingen oversikt over hvor stor del av de 150.000 kronene som kommer fra privatpersoner i år, som er brukt i forbindelse med mat-kalkulatoren, eller som er betalt for fly- og boligforbruk.

Dyrere med biff enn Oslo-Trondheim

Kalkulatoren på nettstedet viser at en biff på 300 gram i uka tilsvarer et CO2-utslipp på 0,253 tonn i året. Dersom man oppgir dette som et ukentlig forbruk, får man mulighet til å veie opp for utslippet ved å betale 55 kroner.

Fly tur-retur Oslo-Trondheim for én person tilsvarer til sammenligning 0,243 tonn CO2-utslipp. Man kan veie opp utslippet ved å betale 52 kroner.

Det vil dermed lønne seg mer, utslippsmessig, å fly de 720 kilometerne mellom disse byene én gang i året, enn å nyte en saftig biff hver lørdagskveld.

Se hva du må betale for forbruket ditt

Ifølge beregninger Framtiden i våre hender gjorde i 2007, sto matforbruket for en fjerdedel av hver enkelt nordmanns klimagassutslipp. Utslippene fra matforbruk tilsvarte 1,7 tonn CO2-utslipp. Til sammenligning bidro bilkjøringen med 1,2 tonn.

Grunnen til at kjøtt bidrar til store utslipp, er for det første at dyrene selv produserer store mengder klimagasser. For eksempel kommer det mye metangass fra kyr. I tillegg er det ressurskrevende å produsere kjøttvarer til forbruk.

4 av 10 vil kjøpe kvoter

Likevel handler vi i størst grad kvoter for flyturer her hjemme. Både bedrifter og private ønsker å kompensere for CO2-utslipp fra flyturer i inn- og utland.

En spørreundersøkelse Synovate har gjennomført på oppdrag fra SFT viser at fire av ti nordmenn er interessert i å kjøpe klimakvoter. Størst tillit har de spurte til å kjøpe kvotene gjennom et nettsted drevet av staten.

Les mer om klimakvoter på Statens forurensningstilsyns nettsider .

Salg av klimakvoter i Norge i år

Selgere

Kvotesalg i kroner (2009)

Sum disse selgerne

2,697 millioner

Statens forurensningstilsyn

1,33 millioner

Framtiden i våre hender

1,295 millioner

Kirkens nødhjelp

47 000 

Fjordkraft

25 000

Framtiden i våre hender har solgt klimakvoter til privatpersoner for omlag 150.000 kroner, mens de har solgt kvoter, eller utslippsreduksjoner, for 1,1 millioner til bedrifter i første halvdel av 2009.

– Ikke nok tillit til produktet

Andre aktører, som Fjordkraft, har solgt 1612 kvoter til bedrifter i år, noe som tilsvarer 25.000 kroner, mens Trondheim Energi ennå ikke har solgt noen kvoter til private i år.

Ifølge kommunikasjonssjef i Trondheim Energi, Lars Magnus Günther, kan dette handle mye om avstanden mellom ord og handling.

– Vi har nok ikke vært flinke nok til å opprette en nødvendig tillit til dette produktet. Og så er det ikke til å stikke under en stol at økonomiske insentiver fenger mer enn tiltak som ikke gagner private økonomisk.

Kvotene blir slettet

Når en kjøper en klimakvote på SFTs nettsider blir den tatt ut av systemet og slettet. Dette betyr at retten til utslipp som kvoten innebærer, opphører.

Dermed blir mulighetene for at andre kan ha dette utslippet, for eksempel en bedrift, tilsvarende redusert. Enkelt sagt blir det færre utslippsretter i omløp.

Kompensasjonen man betaler for på nettstedet til Framtiden i våre hender brukes på prosjekter til fornybar energi. Ifølge Gunnell har man via investeringene mulighet til å beregne hvor mye man har bidratt til å kutte.

Flere av prosjektene er også FN-godkjente kvoter, på lik linje med de man kjøper av SFT.

Klimaavtalen fra Kyoto pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. I perioden 2008-2012 må de norske utslippene ikke være mer enn 250,6 millioner tonn til sammen. Er de mer enn det, må vi kjøpe kvoter i utlandet for utslipp som overgår dette.

Se hvordan vi ligger an i dag: Hvem mener hva i klimadebatten?

Les mer: – For liten vilje til endring

Les også: – Lite handling hemmer Norges rolle internasjonalt

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger