Disse kunne vært på Stortinget om du fikk bestemme mer

– Et slikt system vil gavne politikere som er kjent og som har en høy profil i media. Samtidig vil det gjøre det vanskeligere for ukjente politikere å bli valgt inn, sier forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Han er én av forskerne bak rapporten «Personvalg ved stortingsvalg», som i dag ble overlevert til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).

Statsråden er en ivrig tilhenger av personvalg, som betyr at velgerne i større grad kan avgjøre hvilke enkeltpolitikere som kommer inn. Dersom alt går etter planen, kan velgerne få mer innflytelse allerede til neste stortingsvalg i 2017.

– Dette er jo et prinsipielt spørsmål: Bør velgerne ha større innflytelse over hvem som sitter på Stortinget? Jeg mener at det er flere grunner til å svare ja på det, sier Sanner til NRK.

I dag avgjør partiene

Under dagens system har ikke velgerne mye de skulle ha sagt når det gjelder hvem som blir valgt inn fra hvert parti.

I Norge avgjør partienes nominasjonsmøter rekkefølgen på kandidatlistene ved stortingsvalg. Rekkefølgen de vedtar avgjør også hvem som kommer inn.

I rapporten har forskerne sett på hvordan Stortinget hadde sett ut dersom velgerne fikk større innflytelse over hvilke politikere som skal representere partiene i Norges folkevalgte forsamling.

I én av simuleringene blir 26 av representantene skiftet ut. Forskerne har også laget en liste over kandidatene som hadde vært på Tinget i dag dersom velgerne kunne overstyre partienes rangeringer.

• Les hvordan forskerne har kommet fram til svaret i faktaboksen
  

Én av dem er Eskil Pedersen. Den nylig avgåtte AUF-lederen drømte om en stortingsplass, men tapte kampen om tredjeplassen på listen til Telemark Ap etter en hard strid mot Christian Tynning Bjørnø.

– Jeg er ikke bitter. Dette blir uansett veldig hypotetisk, og jeg lever veldig godt med utfallet av den nominasjonsprosessen vi hadde i Telemark, sier Pedersen til NRK.

Ola Borten Moe, som gjorde det motsatte av å kjempe om en stortingsplass, hadde også vært på tinget dersom velgernes preferanser hadde hatt større betydning.

Høsten 2012 gjorde han det klart at han ikke ville være partiets førstekandidat i Sør-Trøndelag. Tross fylkeslagets iherdige forsøk på å få han til å ombestemme seg, sto trønderen på sitt. Da valgdagen kom sto han på en symbolsk sisteplass på listen.

Det faktum at svært mange Sp-velgere i Sør-Trøndelag flyttet han oppover på listen fikk ingen betydning. Dersom utstrykninger eller rokkeringer på rekkefølgen skal få effekt, må halvparten av velgerne gjøre de samme endringene.

Det har aldri skjedd.

Men da forskerne gjorde en simulering der positive renummereringer talte som personstemmer, fikk Ola Borten Moe en plass på tinget.

Sisteplassene skyves oppover

Det samme gjorde Oslo-ordfører Fabian Stang (H) og Venstre-veteran Odd Einar Dørum som begge sto på sisteplass på sine partilister i hovedstaden.

Sjansen for at kjente og kjære partimedlemmer får en symbolsk hedersplassering nederst på listen minsker dersom partiene vet at velgerne kan ta saken i egne hender.

Men som eksempelet Eskil Pedersen viser, kan personvalg gi velgerne mer makt over reelle konkurranser innad i partiene.

Tidligere Trondheim-ordfører Marvin Wiseth ble nominert på fjerdeplass på Høyres stortingsliste for Sør-Trøndelag. Partiet fikk bare inn to representanter fra fylket i valget, og den folkekjære politikeren fikk ikke bli med til Oslo. Men dersom positive renummereringer hadde talt som personstemmer, ville Wiseth trolig vært stortingsrepresentant i dag.

Det samme gjelder for Arbeiderpartiets Prableen Kaur.

I Oslo Ap var det en debatt om hvor høyt opp på listen den såkalte Utøya-generasjonen skulle plasseres. Enden på visa ble at AUFerne Prableen Kaur og Vegard G. Wennesland ble nominert på 8. og 9. plass. Seks Ap-politikere fra Oslo ble valgt inn i september, og ingen av ungdomspolitikerne kom inn. Etter utregningene i rapporten å dømme hadde Kaur trolig sittet på Stortinget i dag.

• Se fullstendig liste i faktaboksen
  

– Dagens system uheldig

Norge er det eneste landet i Norden der velgerne ikke har en reell mulighet til å endre rekkefølgen på kandidatene ved stortingsvalg.

– Det er uheldig at vi i dag har en ordning hvor det ser ut som om velgerne kan påvirke sammensetningen av Stortinget, men så kan de i realiteten ikke det. Velgerne inviteres til å gi personpreferanser, men det har ikke noen effekt, sier Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

I rapporten har forskerne laget en rekke ulike scenarier med ulike sperregrenser og antall personstemmer per velger.

Hvis hver velger får et ubegrenset antall personstemmer til rådighet, slik som ved dagens lokalvalg, og vi har en sperregrense på fem prosent, vil nesten én av fire politikere ha blitt skiftet ut.

Ved begrensning i antall personstemmer og høyere sperregrense, vil utslagene bli mindre.

Ikke færre kvinner

Men i motsetning til i lokalpolitikken vil personvalg ved stortingsvalg ikke ramme kvinner som gruppe.

– Det ser ut til at kvinnelige politikere har en like høy profil i rikspolitikken
og dermed rammer det ikke kvinner spesielt, sier Bergh.

Heller ikke politikere med innvandrerbakgrunn vil bli rammet som gruppe. Men det vil trolig favoriserer dem som har mange støttespillere i eget miljø.

Men det er ikke bare uproblematisk å gi velgerne mer makt på bekostning av partidemokratiet.

– Hvis vi får et system som ligner kommunevalgordningen der velgerne kan gi mange personstemmer hver, kan små grupper av velgere avgjøre hvem som blir valgt inn på stortinget, sier professor Ottar Hellevik ved Universitetet i Oslo.

Han ønsker seg i så fall at de mange som er enig med partienes rangering av kandidater, får bedre mulighet til å gi uttrykk for det.

– Mange velgere tror at de støtter partienes prioritering når de ikke endrer på listene. Men i realiteten må de gi ekstra personstemmer til alle de øverste kandidatene, hvis de skal støtte dem, sier Hellevik.

Ser til Sverige

Erfaringer fra andre land og norske lokalvalg viser at det som oftest er stor enighet mellom partiene og velgerne om hvem som skal toppe listen. Forklaringen er enkel: Partiene setter gjerne sine mest populære politikere på topp.

«Dette begrenser det faktiske omfanget av velgervalgte representanter, siden velgerne gjerne gir sin personstemme til kandidater som uansett ville blitt valgt inn», står det i rapporten fra Institutt for samfunnsforskning og UNI Rokkansenteret.

Forskerne ble bedt om å vurdere ordninger som ligner på det svenske systemet. Med en sperregrense på åtte prosent har bare mellom to og tre prosent av representantene i Riksdagen vært såkalt velgervalgte. Sperregrensen i Sverige er nå senket til fem prosent, slik at det må mindre til for at personstemmer «overstyrer» partienes rangering.

Sanner frykter ikke kjendisfokus

Statsråd Sanner, som allerede for fire år siden fremmet et forslag om å innføre personstemmer ved stortingsvalg, mener Norge har mye å lære av svenskene.

– Ikke mange blir valgt inn i Riksdagen som følge av personvalg, men det er noen. Det er en ytterligere styrking av et velfungerende demokrati.

Før neste valg vil han sende ut et forslag til lovendring. Målet er at personstemmer skal ha større innflytelse når Norge stemmer fram et nytt Storting høsten 2017.

Sanner frykter ikke at «kjendispolitikere» skal komme inn på bekostning av unge stjerner eller trofaste slitere.

– Jeg har nok noe større tillit til velgerne. Velgerne foretar solide vurderinger når de går til valg. Også i dag vet man at partiene er opptatt av å nominere politikere som er godt kjent, sier Sanner.

– Men det som jeg mener taler for en slik ordning, er at det kan føre til økt interesse for stortingsvalgene. Det vil styrke båndene mellom de folkevalgte og velgerne, og vi vet også at det betyr noe hvem som sitter på Stortinget, fortsetter han.