– Ingen som er riktig skrudd sammen sier ja til en slik jobb

Du skjønner hvor landet ligger når du ser oppslaget i lokalavisa.

De lokale partilederne i Arbeiderpartiet og SV går ut og prøver å overbevise velgerne om at en stemme til dem under kommunevalget slett ikke er bortkastet. Slik er det i Oppegård, hvor Høyre råder i lokalpolitikken.

Les også: Her er partienes favorittkommuner

I Akershus-kommunen på grensa til Oslo har partiet fått jevnt 40 prosents oppslutning i de siste kommunevalgene – og hele 45,7 prosent ved forrige valg.

Partiet mangler ett sete på å ha rent flertall i kommunestyret, og de har hatt ordføreren sammenhengende siden 1967.

Forventningspress

Samtidig har de bidratt med raus rekruttering til toppledelsen i partiet. To tidligere Oppegård-ordførere har senere blitt partiledere i Høyre – nemlig Rolf Presthus og Jan Petersen. Flere andre har blitt stortingsrepresentanter.

Fra sitt kontor på rådhuset i kommunesenteret Kolbotn er den to år ferske ordføreren Ildri Eidem Løvaas (Høyre, selvsagt) åpen på at det innebærer et visst forventningspress å stille til valg som ordfører i en kommune som Oppegård.

Hun tok over ordførerklubba for to år siden, da hennes populære forgjenger Sylvi Graham ble valgt inn på Stortinget. I år stiller Løvaas til ordførervalg for første gang i den vel 25.000 innbyggere store kommunen.

– Ingen som er riktig skrudd sammen sier ja til en slik jobb, sier hun, og ramser opp sine forgjengere og hvor de senere har endt opp.

Oppegård-koden

– Samtidig har jeg kvittet meg litt med den første ærefrykten etter to år i jobben, og jeg tror jeg har funnet en OK måte å håndtere jobben på, sier hun.

Høyres partiledelse har forsøkt å knekke Oppegård-koden. For det er et paradoks at innbyggerne i kommunevalg etter kommunevalg velger Høyre – samtidig som de har foretrukket Ap i de fleste stortingsvalgene de siste 20 årene.

Ordfører i Oppegård gjennom 11 år, Sylvi Graham, mener det tyder på oppegående velgere.

– Vi har ressurssterke innbyggere med høy utdannelse som gjør egne, konkrete vurderinger. De stemmer ikke på autopilot, sier hun.

Tidligere Høyre-leder og utenriksminister Jan Petersen var selv ordfører i kommunen mellom 1976 og 1981. Han mener at forskjellen på kommune- og stortingsvalg skyldes atskillig større mobilisering på lokalt plan i forbindelse med kommunevalgene

– Dermed har vi i kommunevalgene tatt ut mer enn vi har klart lokalt under stortingsvalgene, sier han.

– Ikke en typisk Oslo Vest-kommune

Samtidig er det ikke til å komme bort fra at Oppegård har en profil som ligner en klassisk Høyre-kommune. Snittinntekten i kommunen er landets femte høyeste, andelen eneboliger er skyhøy, samtidig som at kommunene rundt Oslo ofte er Høyre-glade.

Sylvi Graham mener det blir for enkelt bare å vise til inntekt som en årsak til stor oppslutning

– Vi har en velgermasse med høyt utdanningsnivå. Velgerne er krevende, og svært bevisste på hva de vil ha. Som lokalpolitiker kommer du ikke unna med lettvinte forklaringer, sier hun.

Jan Petersen istemmer, og avviser at Oppegård er noen typisk Oslo Vest-aktig kommune.

– Inntektene er høye, men befolkningen består av mennesker på vei opp og frem. Det er ikke gamle penger i Oppegård. Befolkningen er mobil, sier han.

– Romslig i partiet

De viktigste stridstemaene i Oppegård under årets valgkamp er privatisering av omsorgstjenester og skolebudsjettet.

Og selv om Oppegård er en rik kommune, med landets femte høyeste snittinntekt, nekter ordfører Løvaas for at de er bedre stilt enn andre kommuner til å sløse om seg med penger, og at de dermed kan kjøpe seg fri fra politiske uenigheter.

– Vi har høye skatteinntekter, men det får vi ikke beholde selv. De fordeles jevnt utover hele landet. Og for å si det sånn: Vi har blitt utjevnet. Akkurat dette er det en utfordring å kommunisere, sier Løvaas.

Løvaas tror ikke sammenhengen mellom profilerte politikere og høy lokal oppslutning er tilfeldig.

– At mange har kommet videre med stor suksess, kan skyldes at man får lov til å være dyktig politiker her. Det er stor romslighet for enkeltpersoner innad i partiet.

Jan Petersen er enig.

– Det har nok betydd ganske mye i Oppegård at partiet har hatt profilerte ordførere. Men jeg tror det viktigste er å lytte til folk og å unngå maktarroganse. Man må ikke ta makta for gitt, sier han.

– Foretrekker mindretall

Løvaas understreker hvor viktig det er å søke brede forlik i kommunestyret, selv om partiet regjerer kommunen i flertall sammen med KrF og i stor grad Venstre.

– I politikk foretrekker jeg mindretallsregjeringer. I uenighet får man det beste ut av politikerne og man tvinger frem gode og brede løsninger, sier hun.

Dette underbygges av følgende faktum fra siste kommunestyreperiode: Høyre ga etter sist kommunevalg bort en av sine utvalgsplasser til SV fordi ordfører Sylvi Graham ville at alle partiene skulle ha en gruppeplass. SV svarte med å stemme på Graham som ordfører i stedet for Aps kandidat.

– Samtidig kan det frustrere våre egne politikere, som vil drive «poll’tikk» og styre etter kjøttvekta. Men å være ordfører er som å drive en bedrift. Det beste er ikke alltid det flertallet mener, sier hun.

PS: I Asker og Bærum har Høyre hatt ordføreren i henholdsvis 60 og 58 år.