Kjendiser trakk seg fra slakteprogram: – Spiser man kjøtt, bør man kunne stå for det

Teamet bak TV-programmet Folkeopplysningen ville ha med tre kjendiser i en ny vri av «Fire stjerners middag». Kjendisene skulle få kylling til forrett, mens de så bilder fra produksjon av kylling. Deretter skulle de slakte sin egen hovedrett, et lam.

Så trakk kjendisene seg en etter en. I et brev til produksjonen forklarte de at de var redde for å fremstå som «slemme, dumme eller i beste fall hyklerske».

Det er ikke kjent hvem kjendisene som trakk seg fra programmet er.

• Les: Kjendisflukt etter lammeslakt - sender sladdet versjon

– Bør kunne stå for det

Kjendisbonde Inga Berit Lein, kjent fra blant annet «Farmen Kjendis» og «Jakten på Kjærligheten» på TV 2, sier hun ble målløs da hun så at kjendisene hadde trukket seg fra slakteprogrammet.

– Vi begynner å komme ganske langt unna virkeligheten hvis det blir et problem å slakte dyr, sier Lein.

Lein har slaktet dyr på tv flere ganger. I TV-programmet «Bønder i byen» slaktet hun både gris og okse og i «Farmen Kjendis» slaktet hun en gris.

– Det jeg var mest bekymret for da jeg skulle partere dyret, var at det skulle se noenlunde skikkelig ut slik at mentoren skulle godkjenne det, sier tv-bonden.

Lein, som er fra Verdal, sier at hun tror det er mer harmløst for mange når biffen ligger merket med et artig navn på i butikkhylla, fordi de ikke tar inn over seg hvor den egentlig kommer ifra.

– Spiser man kjøtt, så bør man kunne stå for det, sier Lein.

Bonden understreker at hun ikke vet hvem kjendisene som trakk seg fra programmet er, eller hva de står for.

– Møter seg selv i døra

Professor i sosialantropologi ved Høgskolen Kristiania, Runar Døving, er ikke overrasket over at kjendisene trakk seg fra programmet.

Han mener at det er en fundamental feighet i kulturen vår når det kommer til kjøtt og slakting.

– Kjendisene var ikke vant til å se det. De fikk sett hva det dreier seg om, og ble redde for å bli stemplet, sier professoren.

Han mener vi fortrenger hvordan våre produksjonsdyr behandles, og at det er et misforhold mellom vår forestilling av dyrehold, og hvordan det faktisk er.

– I møte med slaktingen møter mange seg selv i døra.

Det blir ikke enklere for kjendisene med TV-kameraer til stede, som viser hele Norge denne feigheten og skjevforholdet, forklarer professoren.

Han tror at om ikke slaktingen skulle vises på TV, hadde kjendisene turt å gjennomføre. Og hadde programmet vært spilt inn for 20–30 år siden, ville ikke kjendisene hadde trukket seg.

– Det er fornektelse av livets realiteter og vanskelig å snakke om. De får sitt eget tabu rett i trynet. Samtidig har vi aldri spist mer kjøtt. Det betyr at det er en fornektelse og et tabu og et voldsomt dilemma.

Han foreslår å ha kameraer på 24 timer i døgnet inne i slakteriene. Bare slik kan folk få nok opplysning og innsikt til å velge hvordan dyrene skal bli behandlet, mener han.

– Det som er så spesielt er at slakteriet er gjemt fra vår horisont. Vi har ikke vært der, mange vet ikke engang hvor det er. Likevel ser vi på oss selv som opplyste, sier Døving.

– Ser ikke poenget

Direktør i Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Dag Henning Reksnes, stiller spørsmål ved hvor mye folk egentlig skal kunne om slakting.

– Hvis noen er veldig interessert i å se hvordan dette foregår, er det mulig å avtale med et slakteri. Men for vanlige folk ser jeg ikke poenget, sier han.

Reksnes mener at det viktigste er at regelverket blir fulgt, men at folk må anerkjenne at å spise kjøtt betyr at man må ta livet av dyr.

Han påpeker at i bondesamfunnet som Norge en gang var, er færre og færre i kontakt med matproduksjonen.

– I Norge har man stort sett veldig bra systemer på plass. Mattilsynet kontrollerer dyrene både før og etter slakting, og det er god opplæring av slakterne. Det vil alltid kunne skje ting som ikke er bra, men gjennomgående er det bra kvalitet. Det er selvfølgelig uansett brutalt å se at et dyr blir drept, sier han.