Kjempa seg fra belteseng til møte på Stortinget

Hun søkte opp navnet Kari Kjønaas Kjos på Google før hun satte seg på flyet, men nå er hun spent på hvordan hun blir tatt imot.

Alt for mange timer av ungdomstida si lå hun festa til ei belteseng, kunne skade seg selv. Nå er hun fri og går inn de store portene til Stortinget for å komme med et forslag hun håper vil hjelpe folk.

Strandberg mener de såkalte «lykkepillene» hun fikk mot depresjon i tenårene ikke gjorde henne friskere, bare mye dårligere.

Legemiddelverket: – Ikke slutt med medisinen din

– Jeg må dessverre si at jeg har hørt det før, svarer Kari Kjønaas Kjos (Frp), leder av helsekomiteen på Stortinget, etter at Strandberg har tørka kinnene inne på kontoret hennes på Stortinget.

Men forslaget kvinnen fra Rogaland kommer med, det er nytt for politikeren. Mer om det straks.

Først en advarsel, fra Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk:

– Om du går på medisiner av typen det her er snakk om, så må du aldri slutte å ta medisinene uten å ha vært hos legen først.

– Vi har svikta dem

330.000 nordmenn fikk utskrevet en resept på de omstridte medisinene i fjor, ofte for å behandle depresjon. Særlig har bruken av disse medisinene økt blant unge kvinner mellom 15 og 19 år. Mellom 2006 og 2016 har antall uskrevne resepter til denne gruppa økt fra 2572 til 4709, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Det er for mange, mener helsepolitikeren.

Kjos sier det også er «for mange» som tar kontakt med komiteen med historier om det de mener er feil medinsiering med antidepressiva.

– Vi har svikta dem, det er klart, sier Kjos.

Hun benekter ikke at mange kan ha god hjelp av antidepressiva, men mener det ikke burde være lov til å skrive ut slike medisiner før andre behandlingsmetoder er prøvd.

– Hvordan vet du at medisiner ofte er det første som blir prøvd?

– De siste årene har jeg truffet mange som forteller det. Noen av dem har også tatt sitt eget liv. Da tenker jeg at vi må lytte til pasientene som sitter med veldig viktig informasjon, sier Kjos.

• Les mer: Rekordmange unge går på «lykkepiller»
• Se også: P3-dokumentaren «Pilleavhengig»

Sjeldne, men alvorlige

For Strandberg starta det da hun var 16 år gammel og begynte på medisiner for å komme seg ut av en depresjon. Antidepressiva. Ble ikke bedre. Flere piller. Tvangsinnleggelse på psykiatrisk avdeling. Belteseng og elektrosjokk.

Hun leser i journalen sin at hun totalt var innom 29 antidepressive og antipsykotiske medisiner.

– Det er godt kjent at medisinene gir alvorlige bivirkninger hos noen pasienter, men de hjelper også mange, sier Madsen i Legemiddelverket.

I en forskningsartikkel publisert tidligere i år i det fagfellevurderte tidsskriftet BMC Psychiatry, slår man fast at «potensielle små positive effekter» av medisinen ser ut til å overgås av skadelige effekter. Men forskninga er kritisert for sin metodebruk.

– Problemet med forskning i psykiatrien generelt er at den spriker i alle retninger, sier Madsen.

Hvor mange som får det bedre av medisinene er likevel vanskelig å slå fast, Madsen anslår at de er nyttige for rundt halvparten av de 330.000 pasientene.

Legemiddelverket anbefaler at behandling med SSRI til unge med depresjon ikke startes før etter 4-6 samtaler hos lege eller psykolog.

Men skjer det i praksis?

– Vi vet for lite om hvordan behandlingene foregår. Det kan være at noen leger tror for godt om medisinene. Poenget er at pasientene må følges opp nøye så lenge behandlingen varer, sier han.

Krever advarselsmerking på medisinpakkene

Helsekomiteen på Stortinget uttrykte bekymring for den økende bruken av psykofarmaka blant barn og unge da de behandla Legemiddelmeldingen i fjor. I statsbudsjettet for i år ble 3 millioner kroner bevilga for å forebygge unødig bruk av antidepressiva og sovepiller hos unge.

Strandberg mener det må sterkere lut til. Hun ber politikeren som sitter foran henne på stortingskontoret om å sette et advarselsmerke utenpå pakkene til antidepressiva, med en liste over de mest alvorlige bivirkningene.

– Alvorlige ting kan skje. Vi er nødt til å opplyse pasientene om konsekvensene, det bør være åpenhet om hva som kan skje, sier hun.

«Selvmordsforestillinger», «angst», «hallusinasjoner». Disse mulige bivirkningene er henta fra vedlegget til en variant av disse pillene. Det står at disse bivirkningene er enten sjeldne, svært sjeldne, eller med «ukjent frekvens».

– De mest alvorlige bivirkningene er også de som er mest sjeldne. Er du ikke redd for å skremme folk som faktisk trenger medisinen fra å ta den?

– Jeg forstår argumentet. Men en advarsel betyr jo ikke at det man advarer mot nødvendigvis skjer, men at man må være oppmerksom på bivirkninger, sier hun.

Hun tror de fleste ikke leser pakningsvedlegget til medisiner de får utdelt. Liten skrift i vedlegget, ekstremt mye tekst.

– Folk stoler jo på legen sin, sier hun.

Strengt regulert innpakning

Madsen, fagdirektøren i Legemiddelverket, sier han er imponert over at Strandberg har kommet seg gjennom den vanskelige tida, men forslaget hennes er han uenig i.

– Veldig mange medisiner kan ha alvorlige bivirkninger, så da måtte vi advart overalt. Overdreven oppmerksomhet på bivirkninger kan føre til at pasienten ikke tar medisinen - med potensielt katastrofalt utfall, sier Madsen.

Samtidig forteller han at Legemiddelverket har foreslått et nytt system der pasienter får SMS eller e-mail med lenker til nyttig informasjon om legemidlet de tar, og informasjon dersom det kommer ny kunnskap som har betydning for bruken av et legemiddel.

Bransjeforeninga Legemiddelindustrien (Lmi) på sin side melder at det ikke er bare, bare å endre utseende på en medisinpakke.

– Vi er ikke imot merking på selve pakkene, men det er ikke opp til oss. Dette er nøye regulert av europeiske legemiddelmyndigheter, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Lmi.

Bekkemellem sier de egentlig ønsker å informere bedre, og har derfor lansert en app som heter «Min Felleskatalog».

– Kan ikke love noe

Tilbake på stortingskontoret har smilet erstatta tårene.

– Det var fantastisk. Jeg grudde meg veldig. Men hun hørte på meg, uten at en celle i kroppen hennes var på vei til neste møte, sier Strandberg.

Helsekomiteeleder Kjos sier hun ikke ser bort fra at merking av medisinpakker kan være lurt. Hun lover at forslaget skal tas med i vurderinga når Høyre, KrF, Venstre og Frp etter valget skal konkretisere en opptrappingsplan for psykisk helse.

Men hun tar et forbehold:

– Jeg kan ikke love at merkinga kommer, for det kan tenkes at de faglige vurderingene tilsier at vi må unngå merking for å ikke skremme de som trenger medisin fra å ta den, sier hun.