Kissinger møtt av demonstranter

Henry Kissinger er i Oslo på invitasjon fra Nobelinstituttet og Universitetet i Oslo for å snakke om «verdensfreden etter høstens presidentvalg» i USA i forbindelse med utdelingen av årets Nobels fredspris.

Demonstrantene utenfor aulaen mente Kissinger på 1970-tallet var delaktig i bombing av sivile i Vietnam, massemord i Latin-Amerika og kuppet i Chile, hvor den sosialistiske presidenten Salvador Allende ble styrtet av sitt lands militære.

Allendes barnebarn Pablo Sepúlveda Allende har stilt seg uforstående til at Nobelkomiteen har invitert Kissinger til Norge i forbindelse med fredsprisutdelingen og ber Norge om å arrestere den tidligere amerikanske utenriksministeren.

Bør stilles for retten

Pablo Sepúlveda Allendes syn på Kissinger har stor støtte i det norsk-chilenske miljøet. Norge tok etter kuppet imot en rekke chilenske flyktninger, hvor mange hadde vært politiske aktive på venstresiden og siden ble forfulgt av de nye høyreorienterte militære makthaverne, som hadde USAs støtte.

– Han burde stilles for retten. Vi anklager Kissinger for å være krigsforbryter og direkte ansvarlig for «Operasjon Condor» i sju land i Latin-Amerika, sier fagforeningslederen Herman Rojas til NTB.

Rojas kom til Norge fra Chile i 1978 da familien ble ofre for diktaturets forfølgelser.

«Condor» var navnet på den hemmelige krigen mot venstreopposisjonen i regionen.

Det strides fortsatt hvor aktive de amerikanske myndighetene var i forkant og under kuppet mot verdens første folkevalgte marxistiske president.

Men både den republikanske presidenten Richard Nixon og hans sikkerhetsrådgiver og utenriksminister, Kissinger, fryktet at Salvador Allende skulle bli en søramerikansk versjon av Cubas Fidel Castro. De fryktet også den sosialistiske bølgen skulle spre seg til andre land i USAs søramerikanske bakgård.

• Les mer om kuppet og Kissingers rolle i: Nyheten om et varslet kupp

Tidenes mest omstridt nobelpris

Flere fremtredende norske professorer er svært kritiske til Kissingers besøk i forbindelse med nobelutdelingen. De peker på Nixons og Kissingers innblanding i fredsforhandlingene mellom Nord- og Sør-Vietnam i forkant av det amerikanske presidentvalget i 1968 og det nevnte kuppet i Chile.

• Les ytringen fra professorene: En krigshisser på fredens talestol

Samme år, i oktober 1973 – nær nøyaktig fire uker etter at Salvador Allende var styrtet fra makten med amerikansk hjelp – ble den daværende amerikanske utenriksministeren tildelt Nobels fredspris for å ha fremforhandlet en avtale om våpenhvile under Vietnamkrigen.

Kissinger fikk prisen sammen med sin vietnamesiske motpart Le Duc Tho.

Le Duc Tho nektet imidlertid å akseptere tildelingen fordi det ikke var enighet om varig fred, mens Kissinger sendte den amerikanske ambassadøren for ta imot prisen på sine vegne.

To av Nobelkomiteens medlemmer, Einar Hovdhaugen og Helge Rognlien, trakk seg fra komiteen i protest mot valget av vinner.

To år senere ble det hele komplett, da Kissinger ønsket å levere prispengene tilbake fordi stormakten måtte trekke seg ut av Vietnam.

Tildeling i 1973 er av mange karakterisert som ett av de største feilgrepene i fredsprisens historie.

Ville ikke ødelegge

Den tidligere utenriksministeren nevnte selv den omstridte fredsprisen fra 1973 da han skulle innlede med sin del under nobelforumet.

– Nyheten om at jeg var tildelt Nobels fredspris nådde meg da jeg var i «The Situation Room» i Det hvite hus, hvor jeg fulgte med på krigen mellom Egypt/Syria og Israel. Settingen var noe ironisk, men nyheten var en inspirasjon til å søke etter løsninger, sa Kissinger.

Han avslo – motvillig ifølge seg selv – å reise til Oslo for å motta prisen. Årsaken var de store kontroversene rundt krigen i Vietnam.

– Jeg ville ikke at prisen skulle ødelegges av demonstrasjoner, sa Kissinger fra podiet i universitetsaulaen – stedet hvor fredsprisen ble delt ut fra 1947 og frem til 1989, og hvor altså han ville ha stått i 1973 hvis han hadde kommet den gangen.

– Men jeg kan si – mange år senere – at jeg er svært takknemlig for at Nobelkomiteen nå har gitt meg anledningen til å snakke her, sa Kissinger.

Forsvarer valget av Kissinger

Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad forsvarer overfor NTB invitasjonen av Kissinger, som var invitert sammen med Zbigniew Brzezinski for å delta under nyopprettede Nobel Peace Prize Forum.

Brzezinski var nasjonal sikkerhetsrådgiver under president Jimmy Carter, hvis administrasjon overtok etter Nixon/Ford-administrasjonene, hvor Kissinger var en viktig premissmaker.

Kissinger var blant annet sentral i å utforme den amerikanske avspenningspolitikken overfor Sovjetunionen samt normalisere forholdet til Kina. De to kommuniststatene ble ansett for å være USAs største fiender. Dette var politiske grep som Brzezinski måtte forholde seg til.

Njølstad beskriver de to som blant vår tids fremste akademiske eksperter.

– Begge har dessuten vært politiske beslutningstakere på høyeste nivå og kjenner amerikansk politikk fra innsiden, sier nobeldirektør Njølstad til NTB.

Russland og Kina sentrale

Kina og Russland, Sovjetunionens etterfølger, er fortsatt vesentlige i de to aldrende akademikernes verdensbilde.

Kissinger trakk frem fire utviklingstrekk som han mener kan føre til større konflikter og vanskeliggjøre fred: forverring av forholdet mellom USA og Kina, sammenbrudd i forbindelsene mellom Russland og Vesten, ytterligere svekkelse av Europas strategiske betydning og opptrapping av konfliktene i Midtøsten.

Brzezinski la størst vekt på behovet for å få til et fungerende partnerskap mellom verdens tre største atommakter, nemlig USA, Russland og Kina.