Kina avviser hacking: – Politisk manipulasjon

Nato og medlemslandene har rettet pekefingeren mot Kina etter dataangrep. Men Kina vil ha bevis.

Biden Jinping

USAs president Joe Biden og Kinas president Xi Jinping.

Foto: Anthony Wallace] [mandel Ngan / AFP

Mandag ble det kjent at Norge, USA, EU, Storbritannia og Nato alle mener det er Kina som står bak dataangrepet som skjedde på grunn av en svakhet i Microsoft Exchange i mars.

Men Kina avviser anklagene – og krever bevis.

– Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette er politisk manipulasjon, sier den kinesiske ambassaden i Oslo i en uttalelse til NRK.

– Kina er nok ikke så fornøyde med å bli pekt på her. De ønsker jo å være med på å forme den internasjonale politikken rundt dette, sier Lars Gjesvik, stipendiat ved NUPI.

Siktet fire personer

Nyhetsbyråene Reuters og AFP skriver at fordømmelsene fra Norge, EU, Storbritannia, Nato og en rekke andre land er et felles framstøt koordinert av USA.

Bakgrunnen for at det er Kina som anklages, er informasjon fra etterretningstjenesten, ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Kongeparet på offisielt statsbesøk i Kina

Kinas president Xi Jinping hilser på utenriksminister Ine Eriksen Søreide i 2018.

Foto: Heiko Junge / NTB

Men til tross for at Norge er med i en samlet front i kritikken mot Kina, er deres anklager mer generelle - og rettes ikke direkte mot kinesiske myndigheter.

Allikevel kalte Søreide inn Kinas ambassadør på teppet mandag, med krav om at kinesiske myndigheter rydder opp.

Norge sier at angrepet på Stortinget «stammer fra Kina». Til sammenligning har USA blant annet siktet fire navngitte personer som FBI mener kan knyttes til dataangrepet, og rettet sterk kritikk mot Kina som stat.

Første gang man peker ut et land i fellesskap

– I dag gjør land i hele verden det klart at bekymringer om Kinas ondsinnede cyberaktiviteter bringer dem sammen for å si ifra, styrke cybersikkerhet og jobbe for å stanse trusler mot våre økonomier og nasjonale sikkerhet, heter det i en uttalelse fra Det hvite hus i USA.

Lilly Muller er PhD-forsker og underviser ved King's College London. Hun sier det er første gang medlemslandene i Nato og EU går samlet ut mot et land. Og påpeker at cybersikkerhet er viktig for USAs president Joe Biden.

Lilly Muller ved King's College London.

Lilly Muller er Phd-forsker og underviser ved King's College London.

Foto: Jørn Aagard

– Biden prøvde tydelig å få Nato-landene til å handle tilbake, men det har ikke alle medlemslandene vært klare for. Da ble man enige om å gå ut veldig tydelig offentlig i stedet ved å peke på Kina, sier Muller.

Espen Moe er professor ved NTNU og ekspert på internasjonal politikk.

Han mener også at responsen til Norge og en rekke andre land framstår som koordinert, og mener det kan være første skritt i en opptrapping av konflikten i cyberspace.

Han sier at Natos strategi så langt har vært lik som den er på andre forsvarsområder, nemlig å skremme andre aktører fra å angripe.

Forsøk på å etablere cybernormer

– For at avskrekking skal fungere må det være en reell trussel om konsekvenser. Og den tror jeg verken Kina eller Russland har følt så langt, sier Moe til NRK.

Espen Moe ved NTNU

Espen Moe er professor ved NTNU.

Foto: NTNU

Han sier at Nato-landene i lang tid har forsøkt å si ifra om at dataangrep ikke er greit, men at de nå går samlet ut for å vise at de mener alvor.

– Så det man lurer på er om det er en cyberkrig på gang i den forstand at Nato endelig begynner å si under hånden at «vi vet at det er dere», og vi kommer til å iverksette motangrep på et tidspunkt hvis ikke det skjer noe, sier Moe.

Sikkerhetsforsker med fokus på hybride trusler, Gunnhild Hoogensen Gjørv ved UiT mener imidlertid at landene som nå har rettet pekefingeren mot Kina forsøker å etablere normer for oppførsel i cyberdomenet.

I internasjonal politikk er det en rekke etablerte normer og regler om hva stater kan, og ikke kan gjøre mot hverandre. Men slike normer er ikke etablert i cyberdomenet, ifølge Gjørv:

– Det er ikke det samme som kjernevåpen, hvor vi har avtaler om hvordan vi skal forholde oss til hverandre. Vi har ikke kommet så langt, sier hun til NRK.

Hun ville ikke brukt ordet opptrapping, slik Moe gjør, om de lignende uttalelsene til flere land verden over.

– Vi kan ikke svare på et angrep med samme type adferd. Det vi må gjøre er å oppføre oss på samme måte som vi forventer at andre skal oppføre seg, sier Gjørv.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger