Hopp til innhold

Kilder til NRK: Regjeringen trosser miljøfaglige råd, men vil flytte iskanten sørover

Regjeringen lytter ikke til egne miljøeksperters råd om hvor langt sør grensen for oljeaktivitet i Barentshavet skal gå, etter det NRK erfarer. Iskanten skal likevel havne lenger sør enn i dag.

Isbjørn og fugler langs iskanten i Arktis

DEN FAKTISKE ISKANTEN: Området rundt kanten av isen i Arktis er viktig for det biologiske mangfoldet, og er derfor beskyttet av iskanten. Hvor den grensen skal gå, er et betent politisk stridstema.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Regjeringen kommer trolig denne uken med sitt forslag til hvor den omstridte iskanten skal ligge.

Hva de lander på, kan få store politiske konsekvenser. Frp-leder Siv Jensen har sagt til TV 2 at regjeringen sitter utrygt hvis grensen legges for langt sør. Samtidig nettopp en iskant langt nok sør viktig for regjeringspartiet Venstre.

Regjeringen har fått delte råd fra ekspertutvalget Faglig forum, men miljøekspertene i utvalget har vært tydelige på at man bør velge det sydligste alternativet.

Men så langt sør kommer ikke regjeringen til å definere iskanten, opplyser kilder i regjeringspartiene til NRK.

Bru og Rotevatn

AVSTAND: Olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) diskutert iskanten den siste tiden. Her er de på regjeringskonferansen i slutten av januar.

Foto: Vidar Ruud

Lenger sør enn i dag

Polarisen trekker seg stadig lenger nord på grunn av global oppvarming. Området rundt den faktiske kanten av isen, er viktig for det biologiske mangfoldet og definert som et særlig verdifullt og sårbart område.

Derfor er den politiske iskanten i dag definert som områder med 30 prosent sannsynlighet for is. Men global oppvarming gjør at denne grensen trekker seg nordover når man oppdaterer datagrunnlaget.

I Faglig forum har Oljedirektoratet kjempet for å beholde denne 30 prosent-grensen, ifølge Aftenposten. Men miljøekspertene i utvalget har anbefalt å legge iskanten der det er 0,5 prosent sjanse for is, altså mye lenger sør.

Det vil i praksis si en grense for oljeaktivitet i Barentshavet der det i det hele tatt er mulig å se is. Det er allerede gitt grønt lys for oljeaktivitet nord for en slik grense.

Ifølge WWF utgjør forskjellen på disse to ytterpunktene hele 150.000 kvadratkilometer med havområder.

Kildene NRK har snakket med, som har kjennskap til saken, sier regjeringen verken vil foreslå 0,5 eller 30 prosent, men et sted i mellom.

NRK er ikke kjent med akkurat hvor regjeringen vil legge iskanten, men flere kilder sier at en iskant ved 15 prosent sannsynlighet for is har blitt diskutert. Denne grensen vil gå over allerede tildelte lisenser.

Avgjørelsen skjer når regjeringen ferdigstiller Forvaltningsplanen for Barentshavet. Planen er å lande beslutningen før helgen, etter det NRK får opplyst.

iskant-og-leteområder

– Hårreisende

I miljøbevegelsen reageres det med skuffelse og frustrasjon på NRKs opplysninger.

Klimasøksmål mot staten

KRITISK: Leder Frode Pleym i Greenpeace Norge mener det er hårreisende hvis iskanten blir vedtatt å ligge på 15 prosent-grensen.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Det er hårreisende om dette viser seg å stemme. Regjeringen velger med dette å ignorere egne miljøeksperter og intensjonene i Granavolden-plattformen, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge.

Han mener at alt annet enn det sørligste alternativet er uakseptabelt, og at det strider mot ideen om et grønt skifte.

– Denne avgjørelsen er det motsatte av omstilling. Med lave oljepriser er det stor fare for at oljeboring her oppe ikke bare smelter enda mer is, men også blir et økonomisk tapsprosjekt

Dersom iskanten vedtas å ligge der det er is 15 prosent av tiden, mener generalsekretær Karoline Andaur i WWF Norge at hele den faglige troverdigheten ved forvaltningsplanen står i fare.

Generalsekretær i WWF Karoline Andaur.

OPPGITT: Generalsektretær Karoline Andaur i WWF Norge mener

Foto: Ivan Tostrup / WWF Verdens naturfond

–Naturverdier kan ikke vedtas bort for politiske kompromisser. Med en grense på 15 prosent isfrekvens blir store deler av iskantsonen utelatt, mens aktive oljelisenser omgås, sier Andaur i en skriftlig kommentar til NRK.

Politisk dragkamp

På Stortinget trenger regjeringen trolig støtte fra enten Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet for å sikre flertall for planen sin. Men på Stortinget er meningene delte:

  • Frp ønsker å åpne områdene lenger nord for oljeboring.

  • Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vente med å konkludere til saken er behandlet i departementene.
  • Venstre, KrF, MDG og SV ønsker å trekke iskanten lenger sør.

Frp-leder Siv Jensen gjorde det denne uken tydelig at budsjettsamarbeidet med Erna Solberg (H) henger i en tynn tråd hvis den flyttes sørover:

Koronaviruset

ADVARER: Tidligere finansminister Siv Jensen (Frp) er tilbake på Stortinget, og truer med å trekke budsjettstøtten til regjeringen hun en gang var del av.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Hun sitter som statsminister fordi Fremskrittspartiet pekte på henne da vi gikk ut av regjering, og har regjeringen nå tenkt å legge andre hensyn til grunn olje- og gasspolitikken fremover og gjøre opp det flertallet uten Fremskrittspartiet, da lever denne regjeringen vært farlig, sa partileder Siv Jensen til TV 2.

Regjeringen har selv sagt i Granavolden-erklæringen at den skal «fastslå definisjonen av iskanten i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og i lys av anbefalinger fra Faglig forum».

Astrid Randen forklarar kva iskanten er.

Astrid Randen forklarar kva iskanten er.

AKTUELT NÅ