Kilder til NRK: Åpner for skjenking til klokken 23

De endelige beslutningene om hva som skal skje med koronatiltakene, tas på en regjeringskonferanse senere i dag. Dermed kan ting bli endret i siste sving.

Ifølge NRKs kilder vil regjeringen åpne for skjenking til klokken 23.00.

Men NRKs kilder forteller nå hva regjeringen går inn for på en rekke områder:

• Overskriften er at det går mot lettelser, men at det ikke blir snakk om noen full åpning som i fjor høst.
• Det blir slutt på den nasjonale skjenkestoppen. Regjeringen åpner for skjenking klokka 23.00
• Regelen om èn meter avstand videreføres.
• Regjeringens ønsker ikke å gjenåpne breddeidretten, ifølge NRKs kilder.
• Derimot går det mot gjenåpning for barne- og ungdomsidretten.
• Det vil bli gjort en ny vurdering av tiltakene om to uker, ifølge én kilde.
• Det blir endringer i systemet for karantene og testing, har helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) varslet.
• Det blir slutt på rødt nivå i videregående skoler, men det er usikkert hva som kommer i stedet.
• Regjeringen ønsker å gå bort fra gult nivå i barne- og ungdomsskolen og vil la det være opp til kommunene å vurdere tiltak.

Tre faktorer

Regjeringens beslutninger legges fram på en pressekonferanse i dag klokken 19.

– Det blir noen justeringer og noen lettelser. Vi kan tåle mer smitte i samfunnet, sier Kjerkol til NTB om hva vi kan vente oss.

Etter det NRK forstår er det tre hovedforklaringer på at regjeringen nå ønsker å lette på tiltakene:

• Man vet mer om omikronviruset, nemlig at det smitter lettere, men er mindre alvorlig.
• Samtidig er flere nordmenn vaksinert med tredje dose.
• Tilgangen på hurtigtester er bedre.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sa denne uken at regjeringen har som mål å justere ned tiltakene i skolen så mye det lar seg gjøre.

– Situasjonen da vi innførte rødt nivå var en ganske annen enn slik den er nå, sa hun til NRK mandag.

På sikt skal det være et mål for regjeringen å bevege seg bort fra trafikklysmodellen, rett og slett fordi den er mindre egnet for å håndtere omikronviruset. Men NRK er ikke kjent med hva som kommer i stedet.

Mange signaler

Den siste uken har det kommet mange signaler om hva regjeringen ser for seg.

Allerede sist helg sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) dette til Dagbladet:

– Dersom det ikke kommer tunge faglige råd som fraråder det, så må vi lempe på skjenkestoppen denne uka. Normalen må være å ha et så åpent samfunn som mulig. Målet er åpne kraner.

Siden har regjeringen fått oppdaterte faglige råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI). De vil bli offentliggjort i forkant av pressekonferansen.

Helsedirektoratet har sett på om det er mulig å åpne kranene for de rene restaurantene, mens barer og utesteder fortsatt må holde stengt.

– Dette er også noe vi ser på og som regjeringen vil ta stilling til, har assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad tidligere sagt til NRK.

Avstand og tallgrenser

I dag er det gult nivå i barnehager og barne- og ungdomsskoler, men de må være i beredskap til å kunne gå over til rødt nivå. Det er rødt nivå for videregående skoler og voksenopplæring.

På gult nivå regnes hele klassen som en kohort, mens på rødt nivå deles klassen inn i mindre kohorter, slik at klassestørrelsen halveres.

Barn til og med ungdomsskolen kan i dag gjennomføre fritidsaktiviteter i samme gruppestørrelser som trafikklysmodellen. For fritidsaktiviteter innendørs anbefales en gruppestørrelse på maks 20 personer eller etter klassen/kohorten til barna.

Barn og unge, som er ferdige med ungdomsskolen, anbefales en gruppestørrelse på maks 20 personer og en meters avstand ved fritidsaktiviteter.

Prioritere barn og unge

Regjeringen har varslet at de vil prioritere barn og unge når de justerer på tiltakene.

– Det gjelder skoler, barnehager, fritid og idrett. På alle de områdene har det vært tiltak, og vi går grundig gjennom det for å se på muligheter for gjøre tilpasninger slik at hverdagen blir mest mulig normal, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB onsdag.

Dagens anbefaling om å holde én meter avstand for unge over ungdomsskolealder gjør at det er vanskelig å ha normale treninger for lagidrett som for eksempel fotball og ishockey. Det er også et råd å unngå cuper og turneringer.

Under gjeldende regler anbefales innendørs breddeidrett for voksne over 20 år avlyst eller utsatt. Utendørs kan breddeidrett for voksne gjennomføres med maks 20 personer, om alle holder én meters avstand.

Treningssentre og svømmehaller kan ha åpent for individuell trening, med krav om to meter avstand ved høyintensiv trening.

Endrer karanteneregler

Helseministeren har varslet at det blir endringer når det gjelder smittesporing og karantenereglene.

Kommunene har uansett bare i liten grad mulighet til å drive smittesporing med det nivået av smittetilfeller som er nå.

Spørsmålet er om karantenereglene for nærkontakter også må mykes opp for at samfunnsmaskineriet skal gå rundt de neste månedene:

FHI anslår at 50.000 kan bli smittet per dag på toppen av vinterbølgen. Det tilsvarer 350.000 smittede per uke. Med dagens karanteneregler må også deres nærkontakter i karantene. Da kan fraværet bli så stort at det bli krevende å holde samfunnsmaskineriet i gang. Samtidig vil smittespredningen gå raskere og toppen på bølgen bli større om færre må i karantene.

FHI vurderer at karantene for nærkontakter fører til stort fravær og belastning på virksomheter og tjenester.

Innreiseregler

Er det riktig ressursbruk å teste alle som kommer over grensen når vi uansett har rekordhøy smitte i Norge?

Folkehelseinstituttet har stilt spørsmål om disse testressursene kan flyttes til annen testing som har større nytte.

Helsedirektoratet er derimot bekymret for å bygge ned kontrollapparatet på grensen. De peker på at smittesituasjonen i Europa kan endre seg raskt. Omikron-bølgen har for eksempel ikke truffet Polen og andre land i Øst-Europa med stor arbeidsinnvandring til Norge enda.

– Selv om smittepresset innenlands er veldig høyt, så vil importsmitte kunne utgjøre en større andel av smittetilfellene i ukene fremover. Vi tror det fortsatt kan være nødvendig å teste på grensene av den grunn og fordi man ønsker å fange opp nye varianter som spres internasjonalt, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til NRK.

Bekymret for tiltakstretthet

I sin siste risikovurdering skriver FHI at den lavere alvorlighetsgraden av omikronvarianten kan føre til at det blir vanskeligere å få folk til å etterleve smitteverntiltakene.

«Den akutte trusselen mot egen helse oppleves med rette som mindre nå. Det kan være vanskeligere å få befolkningen med på en smitteverndugnad», skriver FHI.

FHI understreker også viktigheten av at folk forstår at selv om risikoen er mindre for den enkelte, så har ikke risikoen for samfunnet redusert tilsvarende.

«Dermed kan man oppleve at næringer og virksomheter går imot tiltak med begrunnelse at «epidemien er mildere nå».», advarer FHI.

I begynnelsen av pandemien ble tiltakene innført for å holde smitten på et lavt nivå til et tilstrekkelig antall mennesker var vaksinert. FHI erkjenner at det argumentet ikke gjelder lenger og at det neppe er forholdsmessig eller fornuftig med langvarige, strenge tiltak.

Tiltakene kan bidra til å bremse eller redusere bølgetoppen, men man risikerer å ende opp med å utsette problemet.

«Det kan imidlertid også være uhensiktsmessig dersom folk med fersk oppfriskningsdose da blir smittet et halvt år etter denne i stedet for noen uker eller et par måneder etter denne. Videre er det uhensiktsmessig med en utsettelse dersom man da er i omtrent samme situasjon når tiltakene avsluttes. Både for sterk bremsing og for svak bremsing kan være uheldig.», heter det i risikovurderingen.