Keshvari fikk nei til etterlønn – jusprofessor reagerer

Stortinget nekter å utbetale etterlønn til bedrageridømte Mazyar Keshvari. – Ingen har særlig sympati for Keshvari, men han bør behandles rettferdig og saklig, sier jusprofessor.

Mazyar Keshvari på Frps landsmøte på Gardermoen i april 2018.

MELDTE SEG UT: Mazyar Keshvari på Frps landsmøte på Gardermoen i april 2018.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Mazyar Keshvari har erkjent svindel på 450.000 kroner, men har likevel bedt om etterlønn.

Stortingets presidentskap har avslått dette fordi han har begått grovt bedrageri mot Stortinget.

«Dette har vært og er en alvorlig og unik sak for Stortinget. Keshvari har altså tilstått å ha begått grovt bedrageri mot Stortinget. Etter en samlet vurdering av alvorlighetsgraden i denne saken har presidentskapet enstemmig besluttet å avslå søknaden», skriver stortingspresident Tone W. Trøen i en e-post til Aftenposten.

Den begrunnelsen er professor i rettsvitenskap ved Universitet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, svært skeptisk til.

Jeg tenker at å legge så stort vekt på denne bedragerisaken ikke blir riktig. Han er en vararepresentant som har sittet lenge på Stortinget, og den etterlønnsordningen virker å være laget akkurat for de tilfellene der folk har vært lenge på Stortinget, og så helt uventet må tre ut av rollen, og ikke har noen annen jobb å gå til, sier Marthinussen til NRK.

Var vikar for Jensen

Professor Hans Fredrik Marthinussen står utanfor juridisk fakultet ved UiB

KRITISK: Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen er skeptisk til hvordan Stortingets presidentskap begrunner avgjørelsen om at Mazyar Keshvari ikke innvilges fratredelsesytelse.

Foto: Bente Kjøllesdal / NRK

Mazyar Keshvari var vikar for Siv Jensen på Stortinget i perioden hun var finansminister i regjeringen.

Da Jensen tok Frp ut av regjering, og gikk tilbake som stortingsrepresentant, mistet Keshvari stortingslønnen.

2. februar mottok Stortinget søknad fra Keshvari om etterlønn, såkalt fratredelsesytelse, ifølge Aftenposten. Dette utgjør full lønn i opptil tre måneder og tilsvarer 248.000 kroner.

Det var bare en hake:

Keshvari hadde i perioden som stortingsrepresentant svindlet Stortinget for 450.000 kroner. Det var Aftenposten som avslørte at Keshvari leverte falske reiseregninger til Stortinget. Dette har han erkjent, og han har betalt tilbake pengene.

Han ble i oktober dømt til sju måneders ubetinget fengsel. Påtalemyndigheten mente straffen ikke var streng nok, og anken kommer opp i Eidsivating lagmannsrett 30. mars.

Keshvari meldte seg ut av Frp samme dag som rettssaken startet, og var etter det uavhengig representant. Han har hatt sykepermisjon mesteparten av tiden etter Aftenpostens avsløringer.

– Ingenting med det straffbare å gjøre

At Keshvari mistet stortingsplassen da Jensen var tilbake fra regjeringen, har ingenting å gjøre med det straffbare forholdet, poengterer Marthinussen.

– Det er en relativt ordinær sak at en vararepresentant går ut. Og i og med at det ikke er knytte til bedrageriet, så synes jeg virker spesielt at man legger så stor vekt på det, sier Marthinussen.

Han sier han har vært veldig tydelig på svindelsaken måtte anmeldes og straffeforfølges, men at det ikke bør trekkes inn i denne saken.

– Jeg har forståelse for at man ser på den spesielle situasjonen Keshvari er i, men jeg er ikke overbevist om at det er et saklig og riktig hensyn å ta når han må ut av Stortinget uten å ha en annen jobb å gå tilbake til, sier Marthinussen.

Marthinussen sier han har liten tro på at Keshvari vil komme noen vei med en eventuell klage, og at presidentskapet trolig har frihet til å utøve det skjønnet de har brukt. Men han mener presidentskapets skjønnsutøvelsen ikke umiddelbart framstår som overbevisende.

– Jeg synes presidentskapet strekker strikken langt her. Ingen har særlig sympati for Keshvari, men han bør behandles rettferdig og saklig, slik rettsstaten også gjelder for dem som motarbeider den, skriver Marthinussen på Twitter.

Keshvaris advokat er ikke overraskende enig med Marthinussen.

– Det virker mer som et ønske om å gi en mann som har lagt seg flat og tilbakebetalt hvert øre en form for tilleggsstraff. Den fremste forkjemper for å følge Grunnlovens bokstav om likhet for loven burde jo vært de som forvalter Grunnloven og deres presidentskap, skriver John Christian Elden i en SMS til NRK.

Behandler hver søknad individuelt

Stortingspresident Tone W. Trøen skriver i en epost til NRK at presidentskapet behandler hver enkelt søknad om fratredelsesytelse individuelt.

– Det fremgår av stortingsgodtgjørelsesloven at det skal foretas en skjønnsmessig vurdering av om søknaden kan innvilges. Etter en samlet vurdering av alle forhold i denne saken, herunder alvorlighetsgraden i de handlinger representanten har begått mot Stortinget, har altså presidentskapet kommet til at ytelsen ikke bør innvilges, skriver Trøen.

Trøen skriver videre at vedtaket er fattet uavhengig av status for straffesaken mot Keshvari.

– Presidentskapet har i behandlingen av saken kun utøvet det skjønn som loven gir anvisning på, og det understrekes igjen at avslaget er basert på en totalvurdering av alle relevante forhold i saken.

– Er det andre tilfeller der en vara for en i regjeringen mottar fratredelsesytelse når vedkommende i regjeringen er tilbake på Stortinget?

– Ja, det er det. Søknader behandles individuelt.

Var det noe annet enn straffesaken som sto i veien for fratredeleseytelse til Keshvari?

– Dette har vært og er en alvorlig og unik sak for Stortinget. Keshvari har altså tilstått å ha begått grovt bedrageri mot Stortinget. Etter en samlet vurdering av alvorlighetsgraden i denne saken har presidentskapet enstemmig besluttet å avslå søknaden.

OPPDATERT 08.43: I en tidligere versjon av denne artikkelen hadde svaret fra stortingspresident Trøen falt ut. Det er nå lagt til i saken.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger