Kartlegger stjålne biler etter Anne-Elisabeths forsvinning

Politiet vet ikke hvordan savnede Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra hjemmet den 31. oktober i fjor. Nesten tre måneder senere jobber politiet med å kartlegge biltyverier en rekke steder i landet.

• Les også: Antatte kidnappere med ny melding til Hagen-familien

Det er en bilvei og en grusvei inn til huset i det rolige nabolaget på Fjellhamar. Politiet vet ikke hvordan den savnede 68-åringen forsvant, men de mener det skjedde i tidsrommet mellom 09.15 og 13.30.

– Til og fra åstedet

– Jeg kan bekrefte at stjålne biler er et av flere områder vi har fokus på i etterforskningen, sier politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt.

Han er en av lederne i politiets etterforskning av forsvinningsgåten.

– Dette inngår i vårt arbeid med å finne ut hvordan man kommer seg til og fra åstedet, sier Brøske til NRK.

De siste årene har det årlig i Norge blitt anmeldt i overkant av 2000 biltyverier, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Flere steder i landet

Politiinspektør Brøske forteller at det er en stor jobb å undersøke biltyverier, og etterforskerne bruker de elektroniske systemene til å undersøke saker med stjålne biler også utenfor distriktet.

Brøske er opptatt av å ha en bred og åpen tilnærming til hypotesene, også når det gjelder mulige biltyveri i forbindelse med saken.

– Man kan tenke seg at det er mest aktuelt i nærområdet, kanskje i kort tid før hendelsen. Samtidig har vi erfaring fra andre alvorlige saker hvor forberedelsesfasene har funnet sted langt tidligere og i helt andre områder i landet enn der selve forbrytelsen har funnet sted, sier Brøske.

NRK er ikke kjent med hvor mange stjålne biler som inngår i politiets undersøkelser.

Politiet gjennomgår store mengder videomateriale fra kameraer langs veinettet.

– Vi har sikret egnet materiale, men for at dette skal være relevant betinger det at kjøretøyet vi eventuelt snakker om har vært i områder der det blir gjort videoopptak eller annen elektronisk registrering, sier Brøske.