– Karakterer er ingen trylleformel

Fremskrittspartiet vil ha karakterer i orden og oppførsel fra skolebarna er åtte år gamle og går i tredje klasse, og innføre karakterer i alle fag fra femte klasse.

Men en sjekk nrk.no har gjort med andre sammenlignbare land i Europa som allerede har karakterer på barnetrinnene, viser at det ikke gir utslag i bedre resultater i Pisa-undersøkelsen .

– Vurdering er helt avgjørende, og vi etterlyser bedre evaluering underveis og en dialog mellom lærer og elev, men det er ingenting som tyder på at tidligere karakterer bedrer prestasjonene, sier leder i Elevorganisasjonen, Ingrid Liland.

Dårligst i Norden

Men norske skoleelever presterer ikke spesielt godt i Pisa-undersøkelsen, og samtlige av de andre nordiske landene gjør det bedre enn Norge.

Både Island, Sverige, Danmark og Finland har i likhet med Norge karakterer fra åttende trinn. Men det er andre forhold som skiller disse skolesystemene fra det norske:

Antall år i grunnskolen:

• Norge og Island har en 10-årig grunnskole.
• Danmark, Sverige og Finland har 9-årig grunnskole.

Privatskoler:

• I Danmark er 12 prosent av skolene frittstående.
• I Sverige er 9 prosent av skolene ikke offentlig drevet.
• I Norge og Finland er prosentandelen 2.
• På Island er bare 1 prosent av skolene private.

Antall timer i naturfag (som er ett av fagene som testes i Pisa-undersøkelsen):

• I Finland skal elevene ha hatt 883 undervisningstimer med naturfag i løpet av den 9-årige grunnskolen.
• Danmark: 780 timer i løpet av 9-årig grunnskole.
• Sverige: 800 timer i løpet av 9-årig grunnskole.
• Island: 624 timer i løpet av 10-årig grunnskole.
• Norge: 800 timer i den 10-årige grunnskolen.

(Kilde: «Nordisk fokus på Pisa-undersøkelsen»)

– Få faglige eksperter i norsk grunnskole

Dessuten kjennetegnes den finske skolen av lærernes høye utdannelse, der en stor del har utdannelse på masternivå, og at lærerutdanning og læreryrket er svært attraktivt.

I tillegg til å ha lærerne med høyest utdannelse, har Finland, som er det nordiske landet som gjør det klart best i Pisa-undersøkelsen, altså flest antall naturfagstimer med et snitt på 98,11 timer årlig, mot Norges 80 timer.

• Flere av partiene vil heve timeantallet i norsk skole: Sammenlign partienes politikk her

– Man må regne med at det er en sammenheng mellom antall timer i faget og prestasjonene, sier avdelingleder i Utdanningsdirektoratet, Anne-Berit Kavli.

– Dessuten har Finland er høyt faglig nivå på alle sine lærere, mens vi har liten grad av faglig spesialisering av lærerne i grunnskolen, sier hun.

Kavli peker også på at finske skoler i større grad enn de andre nordiske landene tar grep tidlig og setter inn en innsats rettet mot barn med adferdsproblemer eller læringsproblemer.

– Vi har større tradisjon for å vente en stund, sier hun.

Følg skoledebatten i Velg!09 på NRK1 og nrk.no klokken 19.55 i kveld.