Det meste av flyktning- og migrantleiren er ødelagt, etter en stor brann brøt ut i flyktningleiren Moria.
Storbrannen fikk norske myndigheter til å framskynde prosessen med å hente 50 asylsøkere fra Hellas til Norge.
Men det er ikke sikkert at de som blir hentet fra Hellas, kommer fra Moria på Lesvos. Og det kan ta flere måneder før de er på plass i Norge.
– I instruksen fra departementet står det at UDI skal hente flyktninger fra Hellas, ikke spesifikt flyktningleiren Moria, sier direktør for asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet, Hanne Merete Jendal.
Hun kan heller ikke si når flyktningene fra Hellas kan komme til Norge.
– Ikke plass til 50 i karantene
Direktoratet har i dag hatt møte med politiet hvor de blant annet har diskutert hvordan de skal finne familiene som trenger beskyttelse i Norge.
– Vi har fått en snever gruppe vi skal plukke ut. Det er kun syriske barnefamilier, og da må vi finne de. De må screenes i Hellas og politiet må eventuelt inn for å ta en sikkerhetsvurdering, sier Jendal.
Koronapandemien gjør det enda mer krevende å få menneskene til Norge. Det kan bli aktuelt å hente flyktningene i flere puljer.
På mottakssenteret i Råde kommune er det ikke mulig å ha 50 personer i karantene samtidig.
– Det er ikke mulig i dag å ha 50 stykker i karantene, samtidig som det også er andre asylsøkere der, sier Jendal.
Kan ta flere måneder
UDI hadde en lignende situasjon i 2016. Da ble de bedt om å hente flyktninger fra Hellas og Italia i juni. De første ankom Norge i oktober.
Det tok altså flere måneder før flyktningene kom til Norge.
Jendal sier at situasjonen i dag er langt mer krevende på grunn av koronapandemien og en kaotisk situasjon i Hellas.
– Vi har startet arbeidet akkurat nå, men det er vanskelig å si når de første vil komme. Vi vil få det til så raskt som mulig, sier Jendal.
Kriseteam på vei til Hellas
Mandag reiste et kriseteam på 22 hjelpearbeidere til Lesvos for å delta i hjelpearbeidet.
– Det er 17 leger og sykepleiere som reiser ned. Oppdraget har en varighet på inntil fire uker, sier Morten Harangen i Direktoratet for Sivilt Beredskap.
Gruppen består blant annet av barneleger, jordmødre, akutt- og hjertemedisinsk personell. I tillegg har de med eksperter på folkehelse og smittevern.
Usikkert om alle får bli
Det kan altså ta lang tid og prosessen er krevende.
I tillegg er spørsmålet om en lykkes i å plukke mennesker som har behov for beskyttelse, og om noen kan bli returnert.
– Det kan hende at noen få som kommer viser seg å ikke ha et beskyttelsesbehov og dermed ikke få anerkjent status som flyktning, sier Ann-Magrit Austenå til NRK.
Hun er generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere.
– Altfor få og altfor sent
Austenå mener regjeringen henter få mennesker og at dette skjer for sent.
– Hadde norske myndigheter fulgt oppfordringene fra greske myndigheter så kunne man enklere sortere ut dem som har særlig behov for beskyttelse, sier hun.
Slik ville Norge hentet personer som faktisk trenger beskyttelse og risikoen for at noen må returneres blir mindre.
– Nå har vi en katastrofesituasjon hvor det er akutt behov for å få personer ut, sier Austenå.
Fordi prosessen må skje raskt, frykter hun at kartleggingen av hvem som trenger beskyttelse, ikke blir grundig nok. En hastet prosess kan føre til at noen blir hentet til Norge uten behov for beskyttelse.