Oppfinnelsen til Torfinn Johnsen fra Sandnes kan bli en viktig bidragsyter til å stoppe den globale oppvarmingen og stabilisere klimaet.
I tillegg kan den gjøre det lettere å dyrke mat i ørkenområder og steder med karrig jordsmonn.
om oppfinnelsen, som er laget av Yellow Film og Videproduksjon.
Skal testes i høst og vinter
Det høres kanskje ut som en usannsynlig Petter Smart-oppfinnelse i en Donald-historie. Men Johnsen mener å ha utviklet en oppfinnelse som kan være intet mindre enn en viktig bidrag til å snu den globale oppvarmingen.
I løpet av høsten og vinteren vil satellittmålinger fra NASA vise hvor godt produktet fungerer, og oppfinnelsen vil bli lagt fram på høyt politisk nivå seinere i høst.
Dette kommer fram i onsdagens utgave av Verdt å vite på NRK P2. Hør hele programmet her:
Send inn dine spørsmål nå til fredag 11.30
Biomembran reflekterer sollyset
Oppfinnelsen er som følger: Johnsen har utviklet et organisk pulver som sprøytes på bakken. Dette pulveret fungerer da som en biomembran, som reflekterer sollyset tilbake ut i verdensrommet i stedet for å trenge ned i jordsmonnet.
Målet til Johnsen er å reflektere hele 80 prosent av det sollyset som skinner på en mørk flate tilbake til verdensrommet. Hittil viser bakkemålinger at de har klart 50 til 60 prosent.
Torfinn Johnsen
Måleenheten for hvor mye sollys som reflekteres fra bakken, er albedo. Ved polene er det høyest albedo, fordi snø og is reflekterer opp til 90 prosent av sollyset tilbake til verdensrommet.
Men når man snakker om asfalt og svart, udyrket mark, blir bare ti prosent av sollyset reflektert.
Det betyr at for hver regnskog som hogges ned og for hver isbre som forsvinner blir vi mindre og mindre i stand til å sende varmen fra sola tilbake til verdensrommet.
Men Johnsens reflekterende biomembran skal sørge for at en større del av sollyset sendes tilbake til verdensrommet.
Membranen bidrar også til at mer Co2 bindes i bakken over lengre tid, og det er som kjent langt gunstigere å ha Co2 i bakken enn i atmosfæren, hvor den bidrar til global oppvarming.
Fikk idé på Syden-tur
Idéen ble unnfanget etter en altfor varm ferietur på Malta sammen med kona, forteller Johnsen til NRK P2s Verdt å vite.
- Vi var så dum at vi reiste dit i juli, og det var utrolig varmt der. Min bedre halvdel liker å gå barbeint, og hun måtte bare trippe over asfalten og søke ly på de hvite strekene i gangfeltet.
- Hvorfor bruker vi ikke da dette prinsippet på hele jorda?, spurte hun, og Johnsen ble dermed satt på idéen.
- Lettere med matproduksjon
Med biomembranen skal det også være lettere å få ting til å gro – noe som kan øke matproduksjonen på jorda.
- I en flate som er strippet for vegetasjon går 1000 watt per kvadratmeter rett inn i jordsmonnet. Har du refleksjon på det, kan dette reduseres til 200 watt. Og det er en vesentlig forskjell for liv og død for mikroorganismer, frø og det som skal gjøre at vi holder humuslaget levende, sier Johnsen.
Målinger har vist at membranen kan senke temperaturen sju til åtte grader i det øvre jordsmonnet. Denne egenskapen – i tilegg til at den holder bedre på vann – har gitt svært gunstige resultater, blant annet i Nigeria:
- Det har vært 70 – 80 prosents økning av avlingen. Noen steder vokser det ikke uten biomembranen, mens det med membranen kan dyrkes 16 til 18 mais per kvadratmeter, sier han til P2.
Cicero er spente
Hvor nøyaktige bakkemålingene er, og hvorvidt den reflekterende biomembranen faktisk sender solenergien helt ut av vår atmosfære og ut i verdensrommet, skal snart testes ved hjelp av en av NASAs satellitter.
Det er Cicero (Senter for klimaforskning) som har fått i gang samarbeidet, som vil gi helt håndfaste resultat:
- Cicero vil levere oss et energiregnskap som sier at hvis vi anvender så og så mye av dette stoffet på den og den måten – så vil vi kunne endre energiregnskapet på kloden sånn eller sånn. Og da sitter vi med et hjelpemiddel som er et faktisk verktøy som kan brukes, sier han.
Gunnar Myhre i Cicero sier til Verdt å vite at det blir svært spennende å se på resultatene fra NASAs målinger om biomembranen kan bidra til å redusere den globale oppvarmingen og sørge for større matvareproduksjon.
Send inn dine spørsmål nå til fredag 11.30
