Kan reise nye søksmål mot staten med jevne mellomrom

Om Anders Behring Breivik skulle tape i alle rettsinstanser i Norge, samt menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, betyr ikke det nødvendigvis at massedrapsmannens kamp for lettere soningsforhold er endelig avgjort.

Hvis 22. juli-terroristen selv ønsker det, er det mulig anlegge et nytt søksmål mot staten om de samme soningsforholdene vedvarer over tid, Breiviks psyke skulle bli verre, eller sikkerhetsregimet strammes ytterligere inn.

– Det som blir rettskraftig avgjort i denne saken er rettsstillingen mellom partene, altså de faktiske forholdene, på domstidspunktet. Dette kan endre seg, og dermed senere være i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), sier Sverre Blandhol, som har doktorgrad i juss og er tilknyttet Universitetet i Oslo.

– Retten kan si at «i 2016 var det ikke i strid med EMK, men i 2022 er det i strid», forklarer han.

– Prøving av menneskerettighetene

Rettssaken om Anders Behring Breiviks soningsforhold har fått mye oppmerksomhet de siste dagene. For mye, mener kritikerne, som har fått sitt synspunkt underbygget av at ingen av vitnene som så langt har forklart seg i saken mener å ha observert soningsskader hos massedrapsmannen.

Anders Behring Breiviks advokat Øystein Storrvik har varslet at han er forberedt på å ta saken helt til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, dersom han ikke når frem i norske domstoler.

– Hvor langt er dere villige til å ta denne saken om dere taper?

– Det er for tidlig si. Dette er lagt opp som en prøving av menneskerettighetene, sier Storrvik, som ikke ønsker å kommentere dette nærmere før tingrettsbehandlingen er avsluttet.

Det er allerede kjent at den profilerte advokaten foreløpig har jobbet med saken om Anders Behring Breiviks soningsforhold uten betaling.

Kan avvises av retten

Tingrettsdommer Ina Strømstad bekrefter overfor NRK at tvistemålsloven ikke angir hvor lang tid det må gå før det foreligger en dom, til en ny sak kan reises. Men tingretten har anledning til å avvise et nytt søksmål, dersom retten mener det ikke foreligger noe vesentlig nytt.

Strømstad skisserer opp tre mulige scenarioer ved et eventuelt nytt søksmål:

• – Dersom en nytt søksmål kommer inn svært kort tid etter at han har tapt den forrige, for eksempel dagen etter, vil tingretten henvise til dommen som allerede er avsagt og avvise det nye søksmålet uten nærmere prøving.
• – Dersom det for så vidt har skjedd en viss endring, men det åpenbart ikke har betydning for resultatet, kan tingretten avgjøre saken etter en skriftlig forenklet rettsbehandling.
• – Den siste varianten er at tingretten prøver saken fullt ut, det vil si etter en full muntlig prøving. Det er altså en slik prøving som pågår nå.

– Kan ta år

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har tidligere tillatt isolasjon av særlig farlige fanger i lengre perioder enn det Breivik har sonet, blant annet i saken om «sjakalen Carlos». Dette er noe av grunnen til at eksperter NRK har snakket med mener Breivik har en dårlig sak.

Det vil uansett kunne ta svært lang tid før saken om soningsforhold ender i Strasbourg. Tingrettsdommer Strømstad påpeker at både lagmannsretten og Høyesterett har anledning til å nekte saken fremmet.

Dersom saken når opp til muntlig behandling i lagmannsretten, vil det ta måneder før den behandles. I Høyesterett tar dette noe kortere tid.

– Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har derimot veldig lag saksbehandlingstid, vet jeg. Der kan det nok i verste fall være snakk om år, sier Strømstad.