Radioglimt – fast radio burst på engelsk – er energirike glimt av radiobølger.
Forskere har kjent til dem siden 2007, og de få som har blitt fanget opp, har kommet fra utenfor vår egen galakse.
Dette gjør det vanskeligere å spore dem tilbake til deres opprinnelse.
For å gjøre ting verre er signalene svake når de når oss, etter å ha reist milliarder av lysår i mange av tilfellene. I tillegg har disse glimtene en varighet på bare noen millisekunder.
Forskere har hatt flere titalls teorier om hva årsaken til disse radioglimtene er – til og med romvesener har blitt nevnt. Men ingen har klart å løse gåten.
Så skjedde det noe usedvanlig i april i år.
- LES OGSÅ:
Identifiserte den skyldige
Et veldig svakt glimt ble plukket opp av to romteleskoper og to radioteleskoper – det ene hjemmelaget av en doktorgradsstudent i California, det andre i et observatorium i Canada til en verdi av 200 millioner kroner, skriver AP.
Radioglimtet hadde «bare» reist 32.000 lysår før det ankom jorden.
Forskerne oppdaget at radioglimtet kom fra vår egen galakse og sporet det til en magnetar ved navn – en spesiell type nøytronstjerne som har et ekstremt sterkt magnetfelt.
De gikk sammen og publiserte resultatene i tidsskriftet Nature.
Astronomer sier at det er fullt mulig at det er flere kilder som sender ut disse svært energirike radiostrålene, men nå er i alle fall minst én identifisert: magnetarer.
Dette bilde fra en NASA-animasjon viser et kraftig røntgenutbrudd fra en magnetar. Radioglimtet som ble oppdaget i april ble dannet etter et slikt utbrudd.
Foto: Chris Smith / APMer energi enn solen sender ut på 30 dager
Nøytronstjerner blir født når de store stjernene som kalles supernovaer dør.
De er bare rundt 20 kilometer i diameter, men så kompakte at en klump på størrelse med en sukkerbit ville veie en milliard tonn på jorden.
Dette var ikke bare det første radioglimtet fra vår egen galakse, men også det første som har blitt sporet tilbake til en kilde.
Det var det kraftigste signalet som noensinne har blitt fanget opp i galaksen vår.
– Dette glimtet på mindre enn et sekund innhold rundt samme mengde energi som solen vår produserer på en måned. Det er fremdeles langt svakere enn radioglimtene som er fanget opp fra utenfor galaksen vår, sier radioastronom ved California Institute of Technology (Caltech), Christopher Bochenek til AP.
Han fanget opp signalet med den hjemmesnekrede antennen sin.
Dette bildet viser den hjemmelagde antennen til Christopher Bochenek.
Foto: AP– Vet ikke hvor heldige vi var
Selv om disse radioglimtene forekommer ofte utenfor vår galakse, vet ikke forskerne hvor ofre det skjer i Melkeveien. Man må nemlig ha flaks og lete på rett sted til rett tid for å plukke dem opp.
– Vi vet fortsatt ikke hvor heldige vi var. Dette kan være noe som skjer en gang hvert femte år eller det kan skje flere ganger i løpet av et år, sier Bochenek.
Radiobølger beveger seg gjennom verdensrommet med lysets hastighet. Mellom galaksene finnes det små partikler, og noen av partiklene er elektroner.
Når en radiobølge passerer et område med elektroner, vil de lange radiobølgene bli bremset litt mer enn de korte. Så når radiobølgene treffer et radioteleskop her på jorda, vil de lengste radiobølgene komme litt etter de korte bølgene.
Hvor mye forsinkelse det er i de lange bølgene forteller oss hvor mye verdensrom bølgene har passert gjennom, og dermed kan vi regne ut avstanden til kilden.
