Kan bli ulik lønn for likt arbeid i staten

For første gang blir det to ulike lønnssystemer i staten. Det er klart etter at staten ble enig med LO, YS og Unio i statsoppgjøret. Det garanterte lønnstillegget man får fra 1. mai vil avhenge av hvor man er organisert eller om man er uorganisert.

Riksmekleren

Etter at meklingsløsningen mellom staten og LO, Unio og YS er klar, blir det to hovedtariffavtaler i staten. Det er helt nytt.

Foto: NRK

Det er ikke uvanlig at det er lønnsforskjeller i staten.

Men det som er nytt etter nattens resultat av lønnsoppgjøret, er at det i praksis blir to ulike lønnstabeller for statsansatte.

Det innebærer at det sentrale lønnstillegget, som blir gitt fra 1. mai inneværende år, vil variere om man er uorganisert, eller organisert i Akademikerne, alternativt LO, Unio eller YS.

Hvilken lønnstabell som gjelder, vil avhenge av hvor man er organisert, sier FAFO-forsker Kristine Nergaard, som har lest avtaleprotokollene:

  • To ulike lønnstabeller i staten er helt nytt, og er noe vi ikke har hatt før.
  • I første om gang er dette mer upraktisk enn kaotisk
  • Neergaard viser til at arbeidsgiveren fra nå av må vite hvor en arbeidstaker er organisert for å finne riktig lønnstrinn og kunne utbetale lønn.
  • Uorganiserte vil få samme lønnstabell som organiserte i LO, Unio og YS.

– 3500 kroner i høyere garantert lønn

Unio-leder Ragnhild Lied sier til NRK at nattens resultat innebærer at en statsansatt på lønnstrinn 50 får 3500 kroner i høyere garantert lønn dersom man er organisert i LO, YS eller Unio sammenlignet med de som er organisert i Akademikerne.

– Eksempelvis vil stipendiater på universiteter og høyskoler være garantert en høyere lønn hvis de er organisert i et forbund under Unio enn hvis de er organisert i et forbund under Akademikerne, sier Lied.

Ragnhild Lied

- Vi har nå fått ulikt nivå på det som er sentralt garantert lønn i staten avhengig av hvor man er organisert, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Men hvis de prioriteres høyt i de lokale forhandlingene kan de likevel komme bedre ut?

– Lokale forhandlinger vil kunne slå ulikt ut på ulike individer og grupper. Forskjellen nå er den sentralt garanterte lønna. Vi vet at enkelte grupper har problemer med å nå frem gjennom lokale forhandlinger. Stipendiater er en slik gruppe hvor veldig mange ligger på den lønna som de får gjennom den sentrale tabellen, sier Lied.

Knut Aarbakke, som er leder for Akademikerne, har kjempet i årevis for å få en større del av lønnsrammen lokalt i den enkelte virksomhet.

– Har mer igjen til lokale tillegg

Knut Aarbakke

- Vi har i mange år kjempet for å få mer av lønnen ned i den enkelte virksomhet, slik at man kan imøtekomme de ulike behovene som varierer med hvor man er i staten, sier Knut Aarbakke, som er leder for Akademikerne.

Foto: Schrøder, Tor Erik / NTB scanpix

– Den totaløkonomiske rammen er lik mellom Akademikerne og de andre organisasjonene. Det gjør at vi har mer igjen når vi kommer til lokale forhandlinger til høsten, enn det de andre har, sier Aarbakke.

Han sier at det langt fra er gitt at stipendiatene kommer dårligere ut som medlemmer i Akademikerne, og viser til at fasiten først kommer senere.

– Vi skal gjennomføre lokale lønnsforhandlinger til høsten, der vi har langt mer penger å rutte med, som vi blant annet kan bruke på stipendiater og andre ute i den enkelte virksomhet, sier Aarbakke.

Han sier at Akademikerne ikke har avtalt en mindre totaløkonomi.

– Men vi har avtalt en annen måte å fordele pengene på, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger