Kan bli strengere kontroll av oppdrettere som driver «cowboyvirksomhet»

Det ligger an til at avl av hund ikke lenger skal være en uregulert hobbyvirksomhet. Det kan bety at alle hundeoppdrettere må registreres hos Mattilsynet i fremtiden.

Talsperson i Miljøpartiet De Grønne Une Aina Bastholm

Talsperson i Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm og golden retrieveren Milo, som er partiets kontorhund. Dette er en av flere raser som avles fram hos norske oppdrettere. I fremtiden kan det bli strengere å drive hundeavl.

Foto: Gunnar Bratthammer

Blir kravet en realitet, er det en seier for hundene, mener Miljøpartiet De Grønnes Une Bastholm, som lenge har vært engasjert i å få en slutt på det hun kaller «cowboyvirksomhet» av hundeavl.

– Det verste er at det går ut over dyrevelferden. I dag vet vi ikke hvor mange oppdrettere som ikke tar vare på dyrene sine, sier Bastholm.

Talsperson i Miljøpartiet De Grønne Une Aina Bastholm

MDG-hunden Milo sniffer på Une Bastholm.

Foto: Gunnar Bratthammer

I høst foreslo hun at alle som avler fram mer enn tre valpekull i året må gjennom en sertifisering. Mandag ble forslaget avvist i næringskomiteen, men nå skal det likevel undersøkes om det er behov for en registrering av oppdrettere i landet.

– Sender et signal

Leder i næringskomiteen, Geir Pollestad (Sp) sier til NRK at selv om forslaget ble avvist, sender de likevel et klart signal.

– Vi ser behovet for en tydeligere kontroll av hundeoppdrett. Deler av oppdrettet har gått for langt når det gjelder ekstremavl, og vi ønsker mer tilsyn.

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) ba i sommer Mattilsynet om å vurdere en registreringsordning for hundeoppdrettere.

– Den kan Mattilsynet bruke for å ha bedre tilsyn og sikre bedre dyrevelferd, sier hun.

Hun forteller at de først må avvente Mattilsynets tilbakemelding før de kan ta en beslutning.

– Den skal komme i løpet av dette året, så får vi ta en vurdering etter det.

Ropte ut om uetisk hundeavl

I flere år har veterinærer og dyrevelferdsorganisasjoner ropt ut om at hunder som avles fram for å få et bestemt utseende kan få store helseproblemer. I 2017 protesterte over 1500 dyrleger mot uetisk hundeavl.

I Dyrevelferdsloven, som trådte i kraft i 2010, står det at «avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse». Den spesifiserer at det ikke skal brukes avlemetoder som påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt.

Veterinærer har lenge sagt at dette er et problem. Likevel har det ikke blitt innført noen form for kontroll av hundeoppdrett.

SISTE NYTT

Siste meldinger