Blir kravet en realitet, er det en seier for hundene, mener Miljøpartiet De Grønnes Une Bastholm, som lenge har vært engasjert i å få en slutt på det hun kaller «cowboyvirksomhet» av hundeavl.
– Det verste er at det går ut over dyrevelferden. I dag vet vi ikke hvor mange oppdrettere som ikke tar vare på dyrene sine, sier Bastholm.
MDG-hunden Milo sniffer på Une Bastholm.
Foto: Gunnar BratthammerI høst foreslo hun at alle som avler fram mer enn tre valpekull i året må gjennom en sertifisering. Mandag ble forslaget avvist i næringskomiteen, men nå skal det likevel undersøkes om det er behov for en registrering av oppdrettere i landet.
– Sender et signal
Leder i næringskomiteen, Geir Pollestad (Sp) sier til NRK at selv om forslaget ble avvist, sender de likevel et klart signal.
– Vi ser behovet for en tydeligere kontroll av hundeoppdrett. Deler av oppdrettet har gått for langt når det gjelder ekstremavl, og vi ønsker mer tilsyn.
- Les også:
Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) ba i sommer Mattilsynet om å vurdere en registreringsordning for hundeoppdrettere.
– Den kan Mattilsynet bruke for å ha bedre tilsyn og sikre bedre dyrevelferd, sier hun.
Hun forteller at de først må avvente Mattilsynets tilbakemelding før de kan ta en beslutning.
– Den skal komme i løpet av dette året, så får vi ta en vurdering etter det.
Ropte ut om uetisk hundeavl
I flere år har veterinærer og dyrevelferdsorganisasjoner ropt ut om at hunder som avles fram for å få et bestemt utseende kan få store helseproblemer. I 2017 protesterte over 1500 dyrleger mot uetisk hundeavl.
I Dyrevelferdsloven, som trådte i kraft i 2010, står det at «avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse». Den spesifiserer at det ikke skal brukes avlemetoder som påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt.
Veterinærer har lenge sagt at dette er et problem. Likevel har det ikke blitt innført noen form for kontroll av hundeoppdrett.
- Les også:
