NRK Meny
Normal

Kan bli forbudt å krige i Syria

POLITIHØGSKOLEN (NRK): Regjeringen åpner for å straffe dem som deltar i krigen i Syria. – Det er viktig at det rammer alle som deltar i væpnet konflikt som har terror som mål.

Anders Anundsen

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) ankommer Politihøgskolen der Regjeringen legger fram handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Tirsdag stilte både statsminister Erna Solberg og politisk ledelse i hele ni departementer opp for å vise at regjeringens handlingsplan mot radikalisering favner bredt.

I handlingsplanen listet regjeringen opp 30 punkter for å oppdage og stanse radikalisering av ungdom.

Ett av tiltakene innebærer et forslag om å «strafferegulere private personers deltakelse i væpnet konflikt».

Ifølge E-tjenesten og PST representerer de rundt 40–50 nordmennene som har dratt til Syria de siste årene den desidert største terrortrusselen mot Norge. PST har også advart mot at norske statsborgere har deltatt i terrorhandlinger Somalia.

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) varsler at de jobber med et lovforslag som skal ut på høring.

– Innrettingen på dette må vi komme tilbake til. Det som er viktig for å oss er å sikre at PST og politiet får et bedre virkemiddel for å håndtere de utfordringene, sa han da planen ble presentert på Politihøgskolen tirsdag.

– Kan forebygge at folk drar

PSTs frykt er at de som reiser til Syria for å krige kommer radikalisert og våpentrente hjem til Norge.

PST-sjef Benedicte Bjørnland sier til NRK at det aller viktigste med tiltaksplanen ikke er straffereguleringen av potensielle fremmedkrigere, men den brede forebyggende tilnærmingen.

– Straff er ett av 30 tiltak i denne planen. Vi ønsker en slik utredning velkommen fordi slik det er nå, er det krevende for PST å sette foten ned for personer vi har grunn til å tro er på vei til Syria, sier Bjørnland.

PST-sjefen tror flere vil kvie seg for å reise til Syria eller andre krigsområder dersom de vet at de kan bli straffeforfulgt når de kommer tilbake til Norge.

– Det kan bidra til å forebygge at folk drar, sier Bjørnland.

Anundsen sier målet er å få på plass et lovverk som «rammer alle som deltar i væpnet konflikt som har terror som mål», men regjeringen har ennå ikke bestemt seg for om de til gjøre det ulovlig å reise til Syria for å krige.

– Det er for tidlig å si hvordan innretningen skal være. Det skaper også noen prinsipielle utfordringer som vi må ta høyde for. Vi ønsker å tette de smutthullene som er, sier han.

Allerede i dag er det ulovlig å delta i væpnet konflikt med en terrororganisasjon, men loven gjelder bare dersom gruppen er listet.

– Det kan være utbrytergrupper som ikke er det, og som vanskeliggjør situasjonen for politiet og PST. Dette er ting som vi må få satt en stopper for.

Er det en mulighet å gjøre det ulovlig å delta i væpnet konflikt generelt?

Det kan hende, men det er også en del andre utfordringer som skapes ved en slik prinsipiell tilnærming. Målet vårt er at vi reelt sett skal hindre flere i å reise, samtidig som vi skal sikre en enklere retteføring av dem som faktisk reiser ut. Det skal bli vanskeligere å begå alvorlig kriminalitet i utlandet.

– Lettere å kaste ut krigsforbrytere

Andre land, som Storbritannia, har ordninger der terrormistenkte med dobbelt statsborgerskap kan miste sitt britiske pass. Anundsen sier regjeringen vurderer lignende ordninger, men at de ennå ikke har konkludert.

Når det gjelder utledninger som har begått krigsforbrytelser før de kom til Norge, vil regjeringen gjøre det enklere å kaste dem ut av landet. I dag kan de nektes asyl, men likevel få opphold gjennom studievisum eller familiegjenforening.

– Det er en situasjon vi ikke ønsker, så vi vil skjerpe muligheten for å utvise personer som er ekskludert fra asyl- og flyktningstatus, sier Anundsen.

– Alle har et ansvar

Departementet til Anundsen har ansvaret for over halvparten av tiltakene i regjeringens plan, men før justisministeren fikk ordet oppfordret statsminister Erna Solberg hele samfunnet til å ta ansvar for at unge ikke havner i ekstreme miljøer

– Dette er 30 konkrete tiltak for å få forebyggingsarbeidet på skinner, men jeg vil at planen skal være mer enn det. Jeg vil at den skal være starten på et ny giv i vårt samfunn for å hindre radikalisering. Da må alle borgere tar ansvar for at alle innbyggerne føler seg inkludert, at unge ikke faller utenfor og blir enkle ofre for ekstreme miljøer, sa Solberg.

Også Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) oppfordret alle til å ta ansvar, og sa at er en god integreringspolitikk også er god forebygging.

– Vi må stille krav til og spille på lag med foreldrene, og vi som samfunn på sette foreldrene i stand til å ta den oppgaven, sa Horne.

Forebygging viktigst

Også Anundsen la vekt på hvor viktig forebyggingsarbeidet er.

– Det ropes ofte etter Politiets sikkerhetstjenesten (PST) i saker som er knyttet til radikalisering, men da er det ofte for sent. Vi må komme tidligere inn og forebygge, sa han.

Ansvaret for å forebygge blir lagt på politidistriktene. Der skal egne kontaktpersoner være kjernen i det lokale forebyggingsarbeidet.

Anundsen sier disse kontaktene skal ha kunnskap om effektive tiltak og tilgjengelige ressurser, holde dialog med PST og lokale samarbeidsaktører.

PST fortsatt skal være den nasjonale ekspertisen på radikalisering og voldelig ekstremisme, og at kompetansen til PST nå skal trekkes inn på et tidligere tidspunkt i det lokale arbeidet.

– Kompetansen til PST nå skal trekkes inn på et tidligere tidspunkt i det lokale arbeidet.

Anundsen sa også at han vil styrke politiets tilstedeværelse på internett.

– Vi snakker ikke om at politiet skal infiltrere eller være skjult, men delta i debattene, og vise politiets ansikt i de forumene, sier Anundsen. Ett av de 30 tiltakene er at politiet skal styrke sin «tilstedeværelse på internett».

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger