Kallmyr om asylstrømmen: – Faren er ikke over

Jøran Kallmyr (Frp) har vært en av de mest markante skikkelsene i innvandringsdebatten. Nå gir han seg som statssekretær i justisdepartementet, men håper Stortinget gjør det riktige for å hindre en ny asylstrøm.

Jøran Kallmyr

ASYLSTRØM: Jøran Kallmyr mener presset på Norge kan bli formidabelt framover.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Jøran Kallmyr smiler. Mannen som sier han overhodet ikke var opptatt av innvandring, men som har blitt et av regjeringens mest fremtredende ansikter i innvandringsdebatten. Nå snakker han om familien sin. Om sine to døtre i barnehagen og om tvillingene som er på vei.

Fredag 19. februar klokken 11 pakket Kallmyr sakene for å forlate justisdepartementet. En ny jobb som partner i et advokatfirma står for tur.

– Har trykket på jobben også hatt noe å si?

– Det handler om totaliteten. Den nye jobben gjør at jeg får større mulighet til å være med familien, sier 38-åringen.

To millioner flyktninger til Europa

Som statssekretær for justisministeren og senere for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har innstramminger og det å få kontroll på flyktningstrømmen har vært bærebjelker i jobben hans de siste månedene. I fjor kom over 5000 asylsøkere over grensa ved Storskog. Et nærmest unisont Storting ble med på lovendringer i en rekordfart og satte senere underskriften på et asylforlik med innstramminger. I 2016 har det nesten ikke kommet en eneste asylsøker over Storskog.

– Faren er ikke over, sier Kallmyr.

Ansiktet vi har lært å kjenne er tilbake. Munnen som ber oss tenke på konsekvensene hvis vi ikke tar ytterligere grep nå.

– At det kommer få asylsøkere til Norge nå, betyr ikke at det blir sånn i hele 2016.

Han snakker om tallet på to millioner flyktninger som kanskje kommer til Europa i løpet av 2016. Og om Norge som har lovet flyktningene mer enn det lille landet kan overholde.

– Presset mot Norge kommer til å bli formidabelt. Nå har Stortinget en kjempeviktig oppgave med å få til et regelverk, og ikke minst sende et signal, som gjør at vi ikke får en migrasjonsstrøm vi ikke klarer å håndtere, sier Kallmyr.

– UDI sa tidligere i år at vi kunne vente oss opp mot 100.000 asylsøkere. Etter at statsråden kom med innstramningsforslagene har det blitt nedjustert til 10-60.000.

Sylvi Listhaug blir intervjuet

STATSSEKRETÆR: Jøran Kallmyr har de siste ukene vært Sylvi Listhaugs høyre hånd.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Vil koste enorme summer

– Skjønner du at snakket om 100.000 asylsøkere kan oppfattes som skremselsretorikk?

– Jeg tror ikke det er det, for vi ser hva som har skjedd i Sverige. I fjor kom 180.000 asylsøkere og i år kan det kommer flere. De har ikke kapasitet til å ta imot så mange. Når asylsøkere ser at det ikke en gang er overnattingstilbud i Sverige kan de finne på å reise videre til Norge for å få asyl her, hevder Kallmyr.

Han mener det er helt åpenbart at flyktningkrisa legger press på den norske velferdsmodellen. At migrasjonen vi har sett til Norge de siste månedene ikke er økonomisk bærekraftig. I hvert fall ikke hvis den øker i 2016.

– Det vil koste så enorme summer at vi blir nødt til å kutte utgifter. De store utgiftene er nettopp til velferdsmodellen.

– Hvor mange av de to millionene tror du kommer til norskegrensa?

– Det kommer veldig mye an på hvordan Stortinget håndterer de asylforslagene som regjeringen kommer til å fremme i løpet av våren. Regjeringen kommer til å legge fram forslag som dem mener nødvendig for å redusere asylstrømmen til Norge, sånn at vi ikke får et antall som gjør at velferdsmodellen trues. Velferdsmodellen er kanskje det aller viktigste vi har. Vi har brukt generasjoner på å bygge den opp, sier Kallmyr.

– Jeg har selvfølgelig sympati med barna

Jøran Kallmyr og Erik Langerud

Før tiden som statssekretær byråd i Oslo. Her ønsker han Lyn og Erik Langerud velkommen til Bislett.

Foto: Holm, Morten / NTB scanpix

I oktober 2014 startet Kallmyr som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet. Oppgavene lot ikke vente på seg. Det tok ikke lang tid før saken om utsendelser av de lengeværende asylbarna kom på bordet.

– Hvorfor har du ønsket å stå i front i kanskje de mest betente debattene av alle?

–Jeg synes det er et viktig område, og et viktig område å framføre et riktig og godt budskap. Jeg har forsøkt så godt jeg kan å forklare også de vanskelige sakene. Vi må være prinsippfaste. Vi kan ikke gjøre forskjell på det barnet som har vært i media, og det barnet som aldri kom i media. Loven må være lik for alle. Det er en viktig oppgave å forklare det.

Som vordende firebarnsfar innrømmer han at det gjør inntrykk å se barn måtte reise ut av landet, bort fra en fremtid de hadde håpet på i Norge. Men de nevnte prinsippene må ligge fast.

– Vi må huske at grunnen til at de blir sendt ut er at de har kommet sammen med familien sin som etter norsk lov ikke har rett til opphold i Norge. Situasjonen for mange av de lengeværende barna var at foreldrene hadde forsøkt å jukse seg til opphold. Vi kan ikke ha en situasjon der vi sender foreldrene ut av landet og lar barna bli igjen. Dette er barn som må være sammen med sine foreldre.

– Har du sympati med dem?

– Jeg har selvfølgelig sympati. Jeg har sympati med alle barn som må flytte til et annet sted, på grunn av jobb eller noe annet. Men vi sender dem ikke tilbake til utrygge områder. Hadde det vært utrygge områder hadde de fått asyl, sier Kallmyr.

Restriksjoner på bevegelsesfrihet

Mulla Krekar

FORTSATT I NORGE: Frp har i lang tid hatt et ønske om å sende Mulla Krekar ut av Norge.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Også er det Mulla Krekar da. Mannen som Frp har vært så tydelige på at skal ut av landet. Det har verken Kallmyr eller hans partikolleger fått til.

– Vi var klar over at det var en svært vanskelig oppgave, forklarer Kallmyr.

Han henviser til Grunnloven som sier at personer som risikerer dødsstraff eller tortur ikke kan sendes tilbake.

– Irak anser Krekar som en terrorist og i deres lovverk risikerer han dødsstraff, sier Kallmyr.

Den tidligere statssekretæren understreker viktigheten av å ha begrensinger til å sende folk tilbake til en potensiell dødsstraff. Han vil ha et annet system for å håndtere det han kaller "denne typen tilfeller".

– Vi trenger en viere adgang til restriksjoner på bevegelsesfrihet for å ivareta vår egen sikkerhet. Et pålagt oppholdssted med restriksjoner for å delta i internett. Vi må forhindre at de kan chatte med andre og oppfordre til kriminelle aktiviteter. Jeg tror det er en viktig ting vi må se nøye på i framtiden.

– Vil du at Krekar skal ha større begrensninger enn han har i dag?

– Det er vanskelig å gå inn i en konkret sak og si hvor mye begrensninger den personen skal ha. På et generelt grunnlag må vi ta på alvor at det på internett kan spres propaganda og meninger som kan gjøre at andre gjør terrorlignende handlinger. Vi er nødt til å ha et system som gjør at enkeltpersoner som sprer slike ting ikke nødvendigvis ikke får den tilgang de hadde tidligere. sier Kallmyr.

Men nå venter andre oppgaver for Jøran Kallmyr. Innstramminger og Krekar blir byttet ut med barnegrøt og ungeskrik. Og jobben i advokatfirmaet Ræder.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger