Historikeren Tor Bomann-Larsen avslører i kveldens Skavlan at daværende kronprins Olav i 1935 skrev brev til den daværende prinsen av Wales.
Prinsen av Wales i 1935 er den senere kong Edward VIII, som abdiserte i desember 1936 etter et snaut år på den britiske tronen.
Edward VIII var kjent for sin positive innstilling til Nazi-Tyskland og Bomann-Larsen fant kronprins Olavs brev til ham i det runde tårnet i Windsor der arkivet til det britiske kongehuset befinner seg.
Det skriver Bomann-Larsen i det femte bindet av sin store biografi om kong Haakon og dronning Maud, «Æresordet».
– Bolsjevikene farligere
Historikeren Hans Olav Lahlum har skrevet biografier om både Oscar Torp og Haakon Lie, begge to politikere som var aktive i mellomkrigstiden.
– Jeg tror man får si at det var en naiv kronprins som ikke er helt klar over hva nazismen stod for og farene ved den, men jeg vil være forsiktig i å gå lenger, sier Hans Olav Lahlum til NRK.
Selv mener forfatteren Tor Bomann-Larsen at kronprins Olav først og fremst var opptatt av trusselen fra Sovjetunionen.
– Olav er flasket opp etter den russiske revolusjonen. Han ser på russerne som en trussel mot den europeiske sivilisasjonen og ønsker seg et samarbeid med Tyskland og England av frykt for bolsjevikene, sier forfatteren Tor Bomann-Larsen i kveldens Skavlan.
– Var en feilvurdering
Bomann-Larsen skriver også i boken at kronprins Olav var åpen for forhandlinger med tyskerne i tiden etter invasjonen i Norge 9. april 1940.
– Olav var usikker på om han ville bli i Norge og søke fred med tyskerne eller satse alt på England. Han ville ikke reise og vurderte å slå seg sammen med en alternativ regjering, skriver han i «Æresordet».
Historikeren Lahlum mener det var en feilvurdering av den senere folkekongen.
– Sett fra ettertiden var det en feilvurdering, men det er jo en feilvurdering ganske mange andre gjorde på den tiden også, sier Hans Olav Lahlum til NRK.
- Hør:
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Krevende situasjon
Lahlum peker på at situasjonen etter invasjonen 9. april 1940 var krevende og uoversiktlig.
Han viser også til at daværende kronprins Olav ikke var den eneste i det offisielle Norge som vurderte å forhandle med tyskerne.
– På grunn av kildene er det ikke kommet frem så mye om hvem som gikk inn for forhandlinger med tyskerne etter 9. april, men det er kjent at det var ulike oppfatninger i regjeringen om det, sier Lahlum.