Korrespondentbrev

– Kaffebaren gir meg motivasjon til å fortsette

Pandemien har vært et mareritt for entreprenør Sikelela Dibela (32). Han har mistet 80 prosent av inntektene sine. Likevel har han ikke gitt opp drømmene for kaffebaren sin i townshipen Khayelitsha.

Sikelela Dibela

Å lage kaffe er som å meditere. Uten det er jeg ikke meg selv, sier kaféeier Sikelela Dibela. Takket være en innsamlingsaksjon har han klart å holde kaféen sin i gang under pandemien.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Lukten av brente kaffebønner siger inn i neseborene mine. Hvit damp dekker ansiktet til baristaen bak kaffemaskinen inne i kafeen. Taket er laget av blikk. På veggene henger bilder av gule, røde og grønne kaffebønner før innhøsting.

Når vanndampen legger seg kommer et stort smil til syne. Mannen bak kafédisken vinker meg inn i rommet. Han har akkurat rengjort en ny kaffekopp som skal fylles med edle, svarte dråper.

– Vil du ha en kaffe?

Den talentfulle baristaen

Jeg takker ja, og sier han får bestemme hva han vil lage. Sikelela Dibela ser lekent på meg.

– Da blir det en flat white!

Det er en dobbel espresso-shot som toppes med mykt melkeskum. Sikelela trykker en blanding av nykvernede kaffebønner fra Uganda, Kenya og Burundi ned i metallholderen som skal inn kaffemaskinen.

Hendene jobber i raske og jevne bevegelser. Han ble tidlig oppdaget for sine baristakunster.

Sikelela Dibela

Sikelela Dibela ble sendt til London av den sørafrikanske kaffekjeden Vida e Caffè. Der jobbet han med å starte nye kaféer i to år.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

Sikelela begynte med å vaske opp for den sørafrikanske kaffekjeden Vida e Caffè. Han steg raskt i gradene og ble sendt til London for å utvikle konseptet i Storbritannia. Da oppholdet i London var over, bestemte den unge baristaen seg for å starte kaffebar der han vokste opp.

Den 32 år gamle entreprenøren startet kaffebaren Sikis Koffee Kafe i 2016. Drømmen var å løfte lokalsamfunnet og bringe unge mennesker sammen. Så ble Sør-Afrika rammet av covid-19-pandemien.

Hadde ingen plan B

Tonene fra låten «Stimela» kommer fra en høyttaler i hjørnet av kaféen. «Stimela» betyr kulltog. Sangen handler om migrantarbeiderne i gruvene under apartheid. Den ble komponert av Hugh Masekela en natt i 1971. Den kjente sørafrikanske musikeren skrev om mørket, hjemlengselen og sinnet han følte mot apartheidregimet.

Sangene til jazzlegenden spilles ofte i kaffebaren. Sikelela finner styrke i sangen om kulltoget og de svartes kamp under apartheid. Det siste halvannet året har han kjempet for å holde kafeen og levebrødet i live.

– Da Sør-Afrika stengte ned hadde jeg ingen plan B eller C. Denne kaffebaren er alt familien min har. Under nedstengningen måtte jeg stenge kaffebaren. Da jeg stod opp om morgenen hadde jeg ingen å spørre om råd, for ingen visste hva som kom til å skje. Det var et mareritt.

Likevel fortsatte han å stå opp og lage kaffe. Han hadde ikke noe valg. Dessuten hadde han drømmer som fortsatt ikke hadde blitt virkelighet.

Bongani Nelani i kafeen

Kunstner Bongani Nelani kommer ofte til Sikis Koffee Kafe. Her kan han treffe andre unge mennesker fra lokalmiljøet, i stedet for å reise inn til byen.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

Kaffemeditasjon

Kaféeieren plasserer de nykvernede bønnene i kaffemaskinen. Ut kommer to tynne stråler med kaffe.

Jeg står på sidelinja mens fotograf Trygve Heide filmer nærbilder. Den svarte væsken fyller bunnen av koppen. Lukten av fersk kaffe og lyden av sørafrikansk jazzmusikk fyller kafélokalet. Prosessen er som å meditere for Sikelela.

– Hvis jeg ikke får lage kaffe blir jeg gretten. Kaféen og muligheten for å gjøre andre glade ved å gi dem en god kopp kaffe gir meg motivasjon til å fortsette.

Han har ofte følt seg nedfor under pandemien. Likevel gjør han det han kan for å løfte opp de som besøker kaféen med et smil.

Kafégjestene trenger oppmuntring. I townshipen Khayelitsha der kaffebaren ligger har mange unge mennesker mistet jobben.

Ungdommen de store taperne

Økonomien i Sør-Afrika gikk nedover allerede før pandemien. Store deler av statskassa forsvant til korrupsjon under landets forrige president Jacob Zuma.

I mars 2020 iverksatte landet en av de hardeste nedstengningene i verden.

I Sør-Afrika steg arbeidsledigheten blant unge mellom 15–24 år under pandemien. 3,4 millioner unge er uten jobb eller utdanning. Nesten halvparten av den aktive befolkningen, er uten arbeid.

Sikelela forteller at mange bedrifter har gått konkurs som følge av restriksjoner og lange perioder med nedstenging.

Han steamer melk i en metallbeholder. Mens jeg står der og ser melken spinne rundt og rundt tenker jeg på hvor viktig pågangsmotet hans er for lokalsamfunnet. Til tross for all motgangen fortsetter han å ta initiativ. Han jobber videre for at unge mennesker skal ha et sted å møtes over en kopp kaffe i en vanskelig tid.

Fortsatt går arbeidsledigheten oppover i Sør-Afrika. Ungdommen er de store taperne.

Khayelitsha

I Khayelitsha utenfor Cape Town bor det rundt 1,5 millioner mennesker. Mange her har blitt arbeidsledige under pandemien.

Foto: RODGER BOSCH / AFP

Vaksineringen går sakte

Sør-Afrika er det landet på kontinentet som er hardest rammet av covid-19. Nærmere 3 millioner er smittet og mer enn 81 000 er døde.

Vaksinasjonsprogrammet startet så smått i februar. Så langt har landet bare vaksinert 14 prosent av befolkningen på 59 millioner.

Ramaphosa

Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa fikk vaksine mot covid-19 ved sykehuset i Khayelitsha den 17. februar i år.

Foto: GIANLUIGI GUERCIA / AFP

– Jeg sier alltid til kafégjestene som kommer hit at vi ikke har sett den fulle effekten av pandemien ennå. Vi kommer til å se flere konsekvenser framover. Andre land åpner mer opp, fordi befolkningen er vaksinert. Mange her er ikke vaksinerte. Samtidig ønsker vi at hverdagen skal bli normal.

Til tross for motgangen det siste halvannet året gir ikke Sikelela opp.

Drømmer om endring

Den politiske sangen om kulltoget er ved veis ende i Sikis Koffee Kafe. Den minner om at Sør-Afrikas infrastruktur og velstand er et resultat av innsatsen til svarte arbeidere under apartheid.

30 år etter at regimet tok slutt er det fortsatt de svarte som jobber i gruver og i andre bransjer som får landets økonomi til å gå rundt.

Sikelela vil endre ideen om at svarte ikke kan drive og eie sine egne bedrifter.

– Bedrifter i kaffebransjen er som regel eid av hvite mennesker. Svarte er bare arbeidere. Det vil jeg være med å endre. Derfor ser jeg positivt på framtiden. Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen, sier Sikelela.

Han plasserer den ferdige kaffekoppen på benken foran seg. I melkeskummet har han laget et perfekt hjerte.

Kaffe

Kaffen fra Sikis Koffee Kafe er kjent i townshipen Khayelitsha. En kopp flat white koster tilsvarende 15 kroner.

Foto: Ida Titlestad Dahlback

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 18.10.2021
2 760
Smittede siste 7 dager
99
Innlagte
884
Døde
4 191 957
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger