Hopp til innhold

K-en kommer tilbake

Når regjeringen i dag presenterer forslaget til det nye religions- og livssynsfaget i skolen, blir navnet endret til KRLE. Norske elever skal lære mer om kristendom.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) legger til en ny bokstav i religionsfaget.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

KrF innkasserer i dag en av sine store seire fra samarbeidsavtalen med regjeringa. Når Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i formiddag holder pressekonferanse om RLE er det med en bokstav ekstra. Faget som i dag består av religion, livssyn og etikk bytter navn til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), akkurat slik det står formulert i samarbeidsavtalen:

RLE-faget endrer navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 pst kristendom gjeninnføres.

Samarbeidsavtalen mellom regjeringa, KrF og V.

Mer religion i lærerutdanningen

Regjeringa går derimot bort fra kravet om at eksakt 55 prosent av fagets innhold skal være kristendom. Etter det NRK kjenner til vil det stå i lærerplanene at omlag halvparten av undervisningstida skal gå til kristendomskunnskap.

KrF og regjeringa skal også ha blitt enige om at religionsundervisninga på lærerutdanninga skal styrkes. I faget Pedagogikk og elevkunnskap skal studier i livssyn, etikk og religionsforståelse økes fra ti til femten studiepoeng.

Regjeringas forslag til endringene i RLE-faget sendes ut på høring, men KrF og regjeringa skal allerede ha kommet til enighet om de viktigste punktene. Venstre, regjeringas andre samarbeidsparti, har ikke vært særlig begeistret for punktet i avtalen KrF fikk gjennomslag for. Det er likevel ventet at de stemmer ja til forslaget siden de gikk med på formuleringene om KRLE-faget i samarbeidsavtalen.

Går baklengs inn i fremtida

Det har stormet mye rundt kristendomsfaget i norsk skole som i perioden 1997 til 2007 hadde navnet KRL, kristendom, religion og livssyn. Diskusjonen gikk den gang på den delen av faget som foreldre kunne oppleve som forkynnende. Flere foreldre mente at skolen tvang kristendomsundervisningen på barna og ønsket fullt fritak. I 2007 fikk tre foreldrepar medhold i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg: KRL-faget fra reform-97 brøt med menneskerettighetene.

– Dommen fra Strasbourg la stor vekt på pluralisme og objektivitet dersom det skal være et obligatorisk fag. Det forsvinner i stor grad nå, mener generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Kristin Mihle

Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Foto: Human-Etisk Forbund

– Hva betyr egentlig en bokstav fra eller til?

Det er et veldig signal om at kristendommen absolutt skal dominere. Det er så viktig at det må nevnes spesielt i motsetning til alle andre religioner og livssyn. 50 prosent av undervisningen er en stor del av et fag.

KrF har argumentert med at forslaget ikke er noen snikinnføringen av kristen tro, men at det handler om kunnskapen man trenger for å forstå det norske samfunnet. Mile er av en helt annen oppfatning.

– Det er trist at man nå går baklengs inn i fremtida. Nye generasjoner i Norge er langt mer sammensatt enn tidligere og kirkas medlemstall er stadig synkende. Dette er et dårlig signal til alle som går i norsk skole i dag og som ikke er kristne.

AKTUELT NÅ