Vil vurdere egne domstoler for barn og unge

Utenfor rettslokalet sitter ungdommer på rekke og rad. Noen gjemmer ansiktet sitt når de ser NRKs kamera. Andre ser alvorlig ned i gulvet. Snart skal de i tur og orden inn i et lite rettslokale.

– Barneretten er for ungdom opp til 18 år. Det finnes mange fordeler med dette. Rettsmøtet foregår mer privat. Barna har krav på anonymitet og dommeren er kanskje litt annerledes, litt mindre formell, enn i en rettssal for voksne. Men beviskravene og rettergangen ellers er helt lik en vanlig rett, forteller Brendan Toale, som er en av de faste dommerne i Children's Court i den irske hovedstaden Dublin.

Den kriminelle lavalderen i Irland er ti år for mord og voldtekt og tolv år for andre lovbrudd.

I Norge er den til sammenligning 15 år. I fjor behandlet barnedomstolen over 4000 saker i Dublin. Trafikkforbrytelser, overfall og ran eller tyveri utgjør til sammen tre av fire saker. De fleste som kommer til barnedomstolen er mellom 14 og 18 år.

Fire saker på én time

Justisminister Jøran Kallmyr overvar forrige uke fire saker til behandling i domstolen. Han mener den har mye for seg, og vil nå vurdere egne domstoler for barn og unge.

– De tok fire saker på én time. I Norge ville det tilsvarende tatt fire-fem dager. Jeg vil nå vurdere om vi bør arbeide med å få på plass et tilsvarende hurtigspor i saker som gjelder ungdommer under 18, eller kanskje helt opp til for eksempel 21 år, sier Kallmyr.

Han tror rask behandling kan være forebyggende, samtidig som det blir vanskeligere å begå ny kriminalitet hvis sakene behandles raskt og man får en dom.

– Det at man gir en streng reaksjon og tar det med det samme, raskt etter at den kriminelle handlingen er begått, vil så klart være dempende for kriminaliteten blant ungdommen, sier han.

Ikke alltid forbedring

Dommeren i barneretten skulle gjerne sett at rettssalen hans hadde enda større effekt på reduksjon i ungdomskriminalitet, men etter at de fikk dette systemet for 18 år siden, har de sett en forbedring hos ungdommen.

– Denne rettssalen er jo siste instans i en lang rekke av tiltak som kan rettes mot unge lovbrytere. I tillegg har vi et videre spekter av straffemetoder, som ikke brukes i vanlig rett. Fengsel er gjerne aller siste utvei. Vi ser jo at dette systemet fører til en forandring i oppførsel til det bedre. Ofte. Dessverre ikke alltid, sier dommer Toale med et lite smil.

Vil ikke kopiere

I Irland begås hvert tiende lovbrudd av en person under 18 år – juridisk sett et barn.

Justisminister Kallmyr vil ikke sammenligne Norge med Irland, og ser for seg et annet system, som bare delvis vil ligne på det irske.

– Det er langt mer fattigdom blant barnefamilier her enn i Norge, og vi har også et helt annet velferdssystem enn det irene har. Det er mange grunner til at det er langt mer ungdomskriminalitet i land som Storbritannia og Irland enn Norge. Men erfaringene med et «hurtigspor» for unge lovbrytere, er gode. Jeg vurderer nå at domstolsutvalget skal se på et slikt system.

Den viktigste endringen, mener Kallmyr, er at ungdommen slipper å sitte og vente lenge på dom.

– Må også se på straffen

Barneombud Inga Bejer Engh er positiv til alle tiltak som sikrer barns rettssikkerhet. Hun påpeker at det allerede er egne frister for saksbehandling for lovbrytere under 18 år, som innebærer at disse straffesakene skal prioriteres særskilt.

– Jeg er glad for at justisministeren nå signaliserer at han ønsker å utrede hvordan domstolene kan håndtere disse sakene bedre, men det er viktig at han samtidig sørger for at de straffereaksjonen vi har for ungdom blir bedre og mer målrettet enn i dag, sier hun.

I dag avhenger innholdet av ungdomsstraffen, og oppfølgningen, av hvilke tiltak som er tilgjengelig i den kommunen barnet bor. Det er en ulikhet Barneombudet helst hadde sett ikke eksisterte.

– Justisministeren må sørge for at vi har systemer som sikrer at innholdet av straffen ikke avhenger av hvor i landet barnet bor. Uten straffereaksjoner som tar tak i de bakenforliggende årsakene til ungdommens kriminalitet, vil vi ikke få bukt med ungdomskriminaliteten på sikt, sier hun.