Jusprofessor kritisk til statsråder som «reserverer» stillinger

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil bli fylkesmann i Rogaland i 2021. – Det sender et signal om at fylkesmannsembetet ikke er så viktig, sier professor i offentlig rett, Eivind Smith.

Eivind Smith

KRITISK: Jusprofessor Eivind Smith mener det sender et uheldig signal om fylkesmannsembetet dersom stillingen går til en toppolitiker som ikke har mulighet for rask tiltredelse.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Onsdag kveld ble det kjent at helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) ikke stiller til gjenvalg på Stortinget i 2021.

Han vil bli fylkesmann i Rogaland. Men dersom han får stillingen, vil han ikke starte før perioden er over om tre år.

Det får professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith, til å reagere.

– Det sender et signal om at fylkesmannsembetet ikke er så viktig, sier Smith.

Han mener det vil føre til en rekke negative konsekvenser for embetet som har hovedansvaret med å følge opp Stortingets mål og vedtak i fylkene.

– Det er ikke bra for embetet. Det er ikke bra for folk som er ansatt i embetet. Og det er ikke så greit for den som skal styre embetet så lenge sjefen ikke har tiltrådt heller, sier jusprofessoren.

– Ikke et godt nok unntak

En stortingsrepresentant er forpliktet til å sitte til perioden er over. Statsråd Solveig Horne (Frp) har også søkt på stillingen som fylkesmann i Rogaland. Heller ikke hun kan slutte på Stortinget før i 2021.

Eivind Smith mener det er en uheldig dersom statsråder og toppolitikere «reserverer» stillinger i påvente om at deres folkevalgte perioder skal avsluttes.

– Det er gjerne mer enn én toppolitiker i markedet. Så man finner, hvis man vil, en som er fullt kvalifisert, og som kan tiltre raskere, sier Eivind Smith.

Han trekker frem at stillinger vanligvis besettes i lys av når kandidaten kan tiltre. Å eventuelt måtte vente tre år på at Bent Høie skal starte i jobben, er ikke et godt nok unntak, mener han.

Han tror ikke Høie eller andre toppolitikere går glipp av gode stillinger av den grunn.

– De kan vel vente noen år, og søke en annen stilling. De får nok en jobb, særlig hvis de har vært sentrale politikere. Spørsmålet er hva man gjør med fylkesmannsembetet, hva man gjør med tilliten til denne type jobb, sier jusprofessoren.

– Du kan godt få jobben, men det er ikke så viktig at du tiltrer, for det går nok bra likevel.

Bent Høie i juni 2018

VIL BLI FYLKESMANN: – Det gir en unik mulighet til å jobbe for fylket som jeg har jobbet for tidligere, men da i en annen posisjon, sier Bent Høie om å bli fylkesmann i Rogaland.

Foto: EIRIK GJESDAL / NRK

Høie: – Opp til dem som skal ansette

Bent Høie mener det er opp til dem som skal ansette å vurdere om stillingen bør gå til en som kan tiltre raskere.

– Det er ikke uvanlig at man får inn en konstituert fylkesmann. Flere ganger har sittende stortingspolitikere søkt på denne typen jobb, sier Høie.

På spørsmål om ikke Rogaland er tjent med en raskere avklaring, svarer Høie at det er opp til dem som rekrutterer.

– Jeg tror uansett at det fremdeles vil være en fylkesmann i Rogaland.

I dag er det tidligere Sp-statsråd Magnhild Meltveit Kleppa som innehar embetet som fylkesmann i Rogaland. Når hun går av i november, har hun sittet i fem år.

SISTE NYTT

Siste meldinger