NRK Meny
Normal

NRK-profil om journalistyrket: – Du skal tørre å stille dumme spørsmål

NRK-programleder Helene Sandvig bestemte seg først som 23-åring at hun ville bli journalist. Men hun drømte ikke om å bli et kjent TV-fjes.

Helene Sandvig og teamet

PULSTEAMET: Helene Sandvig er programleder, men hun er ikke alene om å lage Puls. Hun har med seg blant annet fotografen Tora Haug og journaliststudenten Henriette Gauteplass Rygg.

Foto: NRK

I dag fronter Sandvig en av NRKs seersuksesser: Helsemagasinet Puls.

Hun gjør seg klar til opptak. Puls har mobilt studio og bruker Sandvigs eget kjøkken denne gangen. Tema for sendingen er søvn

– Er det mulig å gå fra et B-menneske til å bli et A-menneske på to uker? spør Helene Sandvig og ser inn i kamera med et våkent blått blikk.

Selv er hun et energisk A-menneske.

Det er mye smil og energi i rommet under opptak. På kjøkkenbenken står flasker og kopper med koffeinholdig drikke. Spørsmålet hun stiller er om kaffe hjelper mot trøtthet eller ikke?

Populært yrke

Gjennom en serie reportasjer vil NRK sette søkelyset på ulike studieretninger i forkant av søknadsfristen til høyere utdanninger 15 april.

Bakgrunn: Venter rekordmange søkere til universitet og høyskole

En jobb i media er drømmejobben for mange unge. Tilstrømmingen til yrket er stor.

Trykksverte i genene

Helene Sandvig er arvelig belastet.

– Jeg er vokst opp i en skriveglad familie. Bestefar, far, storebror og onkel var og er alle avisjournalister. Min vuggesang var pappas ivrige fingre som fløy over skrivemaskinen og en søt eim av rulletobakk. Det er gode minner, forteller Helene Sandvig.

– Jeg fikk skrivegleden inn med morsmelka. Som liten hadde jeg flere små bøker med hard perm som jeg skrev dikt i. På skolen var det samfunnsfag og norsk som fikk pulsen opp. Jeg har alltid vært flink på skolen og følte vel litt press for å ta naturfaglinjen på gymnaset, men det endte med at jeg dumpa. Jeg skjønte at dette ikke var linjen for meg og tok et år om igjen. Da ble det samfunnsfaglinjen.

Helene Sandvig

PÅ BENKEN: Helene Sandvig syns hun er heldig som får jobbe med noe hun brenner for. Her undersøker hun om kaffe gjør noe med morgenformen.

Foto: NRK

Statsvitenskap en mellomstasjon

Etter videregående begynte Helene Sandvig på Blindern. Der ble hun noen år. Hun tok mellomfag i statsvitenskap og noen semesteremner.

Les også: Statsviter Jonas Gahr Støre ble formet av Paris

– Jeg kjente hele tiden at jeg ikke hadde funnet min vei. Helt til en venninne startet i Volda, hun snakket med kjærlighet i stemmen om journalistutdanningen der og tilbød meg husrom, sier hun.

Da forsto hun hva hun måtte gjøre:

– Selvfølgelig: Det var journalist jeg skulle bli.

Hun søkte journalistutdinngen både i Oslo og Volda. Hun kom ikke inn i Oslo, men fikk plass i Volda.

De som kom inn rett fra gymnaset måtte ha kjempegode karakterer, men Sandvig hadde allerede noen år på Blindern i bagasjen.

– Det bar vestover og jeg har aldri angret på det. Jeg fikk drahjelp av alderspoeng og for å ha studert ved Universitetet i Oslo. Jeg var cirka 23 år da jeg begynte i Volda, forteller hun.

Vanskelig å få fast jobb

Det er tøffe tider i media. Papiravisene sliter med fallende opplag og sviktende inntekter. De store avishusene kutter stillinger. Ressursene flyttes over til nettet og mange journalister må lære å beherske nye media.

Også NRK er gjennom store nedbemanninger. Det er krevende å være ung og nyutdannet journalist. Det er langt mellom de faste stillingene.

– Her i NRK er nåløyet trangt. Men hvis drømmen er å bli journalist så vil jeg si: Gå for det. Nettet har skapt en ny arena for journalistikk både i skrift og levende bilder. Der har de unge i dag et mye bedre utgangspunkt enn oss som fikk vår første mobil i 20 åra, sier hun.

Min vuggesang var pappas ivrige fingre som fløy over skrivemaskinen og en søt eim av rulletobakk

Helene Sandvig

Hva er drivkraften din?

– Min største drivkraft som journalist er nysgjerrigheten. Hvem, hva, hvor, hvordan og hvorfor. Det er en fordel å være uredd og åpen. Du skal tørre stille de dumme og litt vanskelige spørsmålene. Du skal møte mennesker som kanskje er sinna, i dyp sorg eller som har noe å skjule. Det krever litt mot å stå i det. Men mye kommer med erfaring.

Hva kreves for å være en god journalist?

– Gode formidlings- og kommunikasjonsevner er det mange som etterspør. De fleste journalister er flinke der. Kommunikasjons- og rådgivningsbransjen ansetter journalister. Du kan drive med informasjonsarbeid for organisasjoner og selskaper.

Lønn ikke avgjørende

Journalister tjener fra 400.000 kroner og oppover i grunnlønn. Men de fleste plusser på lønnen sin betraktelig med overtidsbetaling og helge og kveldstillegg.

Ifølge Norsk journalistlag (NJ) tjener en avisjournalist i gjennomsnitt 540.000, pluss overtid og tillegg.

I de største avisene og TV2 har noen millioninntekter. Journalister som hopper av og begynner i kommunikasjonsbransjen dobler ofte lønnen sin.

For de færreste journalistene er lønnen drivkraften. Det er ønske om å avdekke urettferdighet og maktmisbruk og fortelle gode historier som driver Sandvig og de fleste journalister.

Hva er det beste og verste med jobben?

–Det beste med jobben er alle de fine møtene med mennesker som har noe på hjertet. Det verste med jobben er hvis du nærmer deg deadline og du ikke finner ut av hvordan du skal løse saken, eller du får totalt skrivesperre, sier Sandvig.

Pågåenhet en dyd

Helene Sandvig fikk den første journalistjobben allerede under studietiden i Volda. Men jobben kom ikke flytende av seg selv. Unge Helene var pågående.

– Jeg tok kontakt med nyhetsredaksjonen i TVNorge og fikk ordnet et møte, smilte bredt og tilbød meg å være alt mulig-kvinne. Det endte med at jeg ble kastet ut i det fra dag en. Ut med fotograf til badestranda Huk for å lage en liten snutt på livredderne. Jeg var nervøs som bare det. Jeg lærte masse av å bli vist tillit med en gang. De eldre mer erfarne kollegaene var også rause med tips og hjelp. Læringskurven var bratt, nervepirrende og morsom, sier programlederen.

Hva hun tjente som fersk journalist, husker hun ikke. Det viktigste var å få jobb, mener hun.

– Er det noe du har lært mye av og som du vil dele?

– Man lærer som regel mest av de jobbene der ting ikke går helt som du trodde eller ville. Jeg husker godt en sak jeg skrev som fersk Dagbladet-journalist. Jeg hadde intervjuet noen fysioterapeuter som mente barn i dag blir begrenset i fri lek og utfoldelse fordi vi er så skadefiksert. De mente sterkt, men desken forvandlet overskrift og ingress til noe i overkant massivt og skremmende. Jeg husker jeg fikk telefon fra en av kildene dagen etter. Hun var ikke blid og jeg var flau og spak. Jeg fulgte sakene mine tettere etter at jeg hadde sendt dem fra meg etter det, forteller Sandvig.

Helene Gauteplass Rygg (22) går siste året på Bachelorstudiet i Journalistikk i Volda. Nå er hun to måneder i Oslo og har praksisplass i Puls-redaksjonen i NRK.

Hun er med på planlegging av sendingen og stortrives.

Her blir jeg hevet ut på dypt vann. Jeg får være med på opptak og jeg har også laget egne reportasjer. Det er gøy, og jeg lærer noe nytt hele tiden. Jeg har vært heldig og får gjøre mer selvstendig arbeid enn mange av mine medstudenter.

Selvstendige valg

Journaliststudent

HØYE KRAV: Det er ikke nok å være flink med ord. For å komme inn på journaliststudier kreves det gode karakterer.

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK

Hun er fra Ål i Hallingdal og ingen av hennes foreldre har høyere utdannelse.

– Det er kanskje derfor jeg er blitt ambisiøs. Ingen har noen gang mast på meg, likevel jobbet jeg hardt gjennom hele videregående, forklarer hun.

I dag angrer jeg på at jeg ikke tok meg et år etter videregående hvor jeg reiste eller gikk på folkehøyskole.

Henriette Gauteplass Rygg

– Hvorfor valgte du denne utdannelsen?

– Jeg har alltid vært veldig glad i å skrive. Helt fra tidlig på barneskolen skrev jeg noveller og fylte ut utallige dagbøker, tror faktisk jeg begynte å skrive en bok også. Men det var en studieveileder som satte meg på tanken. Det er et yrke med mange muligheter, både til å møte nye mennesker og lære ting man ellers aldri ville lært. Å få lov til å være med å formidle noe som kan gi mennesker noe, gir meg en veldig boost.

– Hva er drømmejobben?

En drømmejobb ville vært innenfor sport, dokumentarprogram eller magasin. Jeg føler meg veldig heldig som får være i Puls. Det er et viktig program som forteller sterke og ekte historier om mennesker, sier studenten.

– Ellers kunne jeg tenke meg og jobbe utenlands med for eksempel reisereportasjer eller veldedighetsprosjekter. Det er utrolig morsomt og underholdende. Det er det som er så fantastisk og vanskelig med journalistikk at man har tusen muligheter, sier Gauteplass Rygg.

i studo

INGEN NÅDE: Helene Gauteplass Rygg opplever som journalister flest å bli kastet ut på dypt vann.

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK

Hun studerer i Volda. Kravet for å komme inn der var 4,8 i snitt. Der ligger fortsatt rundt dette nivået, men skal du komme inn på studiet ved Høyskolen i Oslo og Akershus eller på Universitetet i Bergen, må du ha rundt 5 i snitt.

– Det er noen som kommer inn på praksiskvoten. Jeg opplevde et sprik mellom meg som totalt uerfaren og de eldre som hadde jobbet litt, men vi studerer jo alle sammen for å lære det samme.

Må tåle kritikk

Helene Gauteplass Rygg trives på journalistutdanningen, men innrømmer at det er et tøft studium.

– Man bruker hele seg selv for å lage et produkt. Det er trangt om plassen i bransjen og man må stå på. Man må rett og slett være best ellers når man ikke fram. Man må tåle å få negative tilbakemeldinger, men likevel kjøre på enda en gang. Jeg har laget reportasjer jeg synes og tror er bra, men så får jeg tilbake at «dette kan vi ikke bruke». Da må man omstille seg litt. Likevel, det er en bratt, men god læringskurve. Det er tøft å skulle ut i en bransje hvor de for tiden kutter i stillinger. Det at man hele tiden må være på og selge seg selv er utfordrende, men også en del av yrke, tenker jeg.

– Hvilke egenskaper kreves det for å lykkes som student?

– Det er viktig ikke å stresse for mye som student. I denne utdanningsener det mange som har høye ambisjoner, noe som er kjempebra. Det er jo også et yrke mange lever og ånder for, men det er også viktig å lene seg tilbake å nyte studietiden. I dag angrer jeg på at jeg ikke tok meg et år etter videregående hvor jeg reiste eller gikk på folkehøyskole. Samtidig er jeg i dag veldig stolt over å ha nesten fullført en bachelorgrad.

– Følg hjertet

– For å lykkes som student må man ha evnen til å strukturere seg. Det har vært en utfordring for meg. Jeg synes det var utrolig deilig med den friheten høyskole tilbyr i forhold til videregående, men det er også en fare ved det å skulle gå på forelesninger frivillig. Jeg tror det er slik man lærer i løpet av årene. Jeg er på mitt tredje år i Volda nå, og vet det bare blir kjipt for meg selv om jeg ikke går på forelesning.

Hun sier det er viktig å bruke medelever, lærere og nærmiljøet for å tilegne seg kunnskap.

– Vær nysgjerrig og spør. Jeg tror det er viktig at man faktisk velger den utdanningen man vil, ikke nødvendigvis den som samfunnet tenker at du bør velge, eller den som gir garantert jobb. Jeg vil ha en jobb jeg brenner for og føler jeg kan gi noe i. Det tror jeg er vanskelig om man gjør det litt halvhjerta, sier Gauteplass Rygg.

Det er trangt om plassene i journalistbransjen og man må stå på. Man må rett og slett være best, ellers når man ikke fram. Man må tåle å få negative tilbakemeldinger, men likevel kjøre på enda en gang.

Henriette Gauteplass Rygg

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger