Vi oppsummerer partienes oppslutning på NRKs partibarometer i 2016. For Arbeiderpartiet viser tallene (prosent):
- Beste måling 2016: 37,4 (november)
- Verste måling 2016: 29,7 (januar)
- Snitt 2016: 33,3
- Valgresultat 2013: 30,6
Etter meningsmålingene å dømme startet 2016 litt trått for Støre og Arbeiderpartiet. Etter jubelåret 2015 med flere målinger opp mot 40 prosent, var NRKs januarmåling en real kalddusj for partiet. Med en oppslutning på 27,9 prosent lå de under 30 prosent for første gang siden valget.
Frp-leder Siv Jensen kommenterte årets første måling med at det var «mye vingling hos Arbeiderpartiet om dagen». Og nettopp den påstanden skulle Ap møte mye i de kommende månedene.
Men vingle-angrepene hindret ikke at Ap styrket seg på meningsmålingene. Siden januar har ikke Arbeiderpartiet sett 20-tallet igjen.
– I snittet på målingene fra de ulike instituttene ligger vi nå mellom 35 og 36 prosent. Et sånt utgangspunkt ett år før et valg er en god startlinje for oss, sier Ap-leder Støre.
Lojale velgere
Særlig to mønstre gir ham grunn til å smile:
- Målingene viser at Ap har høy lojalitet.
- Ap kaprer «lilla velgere»
I snitt har Ap en lojalitet på 79 prosent i NRKs 2016-målinger. Tallet viser hvor stor andel av Aps 2013-velgere som svarer at de ville stemt det samme dersom det var valg i morgen.
Velgervandringene viser også at gjennom hele 2016 har en større del av Høyres velgere gått til Ap, enn omvendt.
I NRKs partibarometer for desember svarer hele ti prosent av dem som stemte Høyre i 2013, at de nå ville gitt sin stemme til Ap.
– Jeg tror mange av dem ser at Frp i regjering trekker dette prosjektet langt til høyre for Høyre. Frp driver politikken, både i innhold og i retorikk, i en retning de er ubekvemme med. Det tror jeg er én grunn til at flere av dem ser mot Arbeiderpartiet.
– Så du mener Frp indirekte dytter velgere fra Høyre til Ap?
– Ja, det tror jeg. Deler av Høyre er ikke fortrolige med opptredenen Fremskrittspartiet har, der de nærmest fritar seg fra regjeringsansvar i viktige saker og kjører en splittende og polariserende retorikk som er ødeleggende for tilliten i samfunnet vårt. Frp har ytterliggående statsråder i regjering, som profilerer viktige områder, og jeg tror høyrefolk ønsker å se en mer samlende linje.
Har ikke gitt opp håpet om KrF
Men dersom Ap skal vinne makten etter 2017 er det ikke nok å vinne den lilla velgergruppen som vandrer mellom Høyre og Ap.
Det er over 50 år siden ett parti hadde nok mandater til å ha flertall alene. I 1961 tok Arbeiderpartiets 16 år med rent flertall slutt, og med mindre det skjer et politisk mirakel vil partiet som får statsministeren etter 2017 være avhengig av én eller flere samarbeidspartnere.
Valgresultatet avgjør om Norge får en flertallsregjering eller fortsetter med en mindretallsregjering med støttepartier i Stortinget. På forhånd er en del klart – og mye uavklart – når det gjelder hvem som er villige til å samarbeide med hvem:
- KrF har sagt at de ønsker Erna Solberg som statsminister, men at de ikke vil sitte i regjering med Frp.
- For både Venstre og KrF er drømmen en regjering med Høyre, Venstre og KrF.
- Frp sier at de nekter å støtte en regjering de ikke er en del av. Høyre sier også det er uaktuelt å fryse ut Frp ved en borgerlig valgseier.
- I åtte år styrte Ap med SV og Sp. Det kan de gjøre igjen, men åpner også for samarbeid mot sentrum.
I kun tre av NRKs målinger i 2016 – nærmere bestemt i juni, august og november – har rødgrønn side hatt flertall.
Men dersom KrF bytter side, blir veien til makt mye lettere for Ap.
I desembermålingen, for eksempel, var Støre avhengig av partiets støtte for å få flertall:
Selv om KrF har pekt på Erna Solberg som sin foretrukne statsminister også i neste periode, har ikke Støre gitt opp håpet om å lokke dem vekk fra borgerlig side.
– Det første punktet på KrF sin liste er jo at denne regjeringen bør skiftes ut. De ønsker ikke å ha Frp i regjering, og de ønsker ikke å være med Frp i regjering. Det skulle ikke forundre meg om Venstre også kommer ganske nær tilsvarende formuleringer. Hvordan den sittende regjering skal få et parlamentarisk grunnlag etter valget 2017 er mer uklart nå, enn det var før 2013, sier Støre.
- Les også:
Den røde tråden
Men han frykter alt snakket om regjeringsalternativer og koalisjoner kjeder velgerne. Aller helst vil han snakke om politikk. Og på toppen av sakslisten står ordet «arbeid».
– Ledighetssituasjonen har nærmest blitt alminneliggjort. Vi har altså den høyeste ledigheten på 20 år, det blir skapt veldig lite jobber, og vi står midt oppe i det teknologiske skiftet som mange mennesker er veldig urolige for. Det uroer meg at den politiske samtalen om hva som skjer rundt arbeid er litt fraværende.
– Om arbeidsledigheten ikke får nok oppmerksomhet, hvor stort ansvar har Ap for det?
– Jeg mener vi snakker mye om det, og det er tema for mine reiser rundt om i landet. Vi har gjort arbeid til den røde tråden i det som blir vår valgkamp. Arbeid er viktig for deg og meg, for tryggheten for du kan skaffe deg og dine en inntekt, og hele velferdsmodellen vår er bygget på at vi jobber, sier Støre.
Hvit terapi
Selv er han mer enn klar over hva hans arbeidsoppgaver blir neste år: Valgkamp.
Så når NRK spør hva som er hans nyttårsforsett, er svaret å finne balansen mellom det å være Ap-leder i et valgår og samtidig ta vare på seg selv og sine nærmeste.
– Det å ta vare på de to delene av livet er ingen liten oppgave.
Og sjansen for å lykkes med det i vinter øker med mengden snø på bakken. Støre kobler best av ute i naturen.
– Snø er bra for den mentale helsen og for politikken. Jeg tenker veldig bra når jeg går på ski.
**Denne saken er oppdatert 31.12.16. I den første versjonen sto det: «Sist gang ett parti fikk flertall alene var da Venstre fikk 54 prosents oppslutning ved stortingsvalget i 1900». År 1900 var sist gang ett parti hadde over 50 prosent av stemmene, men ikke sist gang ett parti hadde flertallet av mandatene i Stortinget. Det var i 1961.